Reisebrev fra Thailand

Da kommer endelig reisebrevet fra Thailand. Selv er jeg veldig glad i å lese reisebrev når venner av meg har vært på ferie, derfor har jeg brukt tid på å lage dette her. Kanskje kan det være til nytte for noen som selv ønsker å dra til Thailand? I tillegg har jeg hatt mye glede av reisebrevet mitt fra Australia i fjor, det er gøy å ta opp og lese en gang i blant.

Brevet er ganske langt, og derfor har jeg laget en oversikt over hva vi gjorde de forskjellige dagene slik at folk kan finne fram til de dagene de ønsker å lese mer om. Jeg har fremhevet de dagene jeg selv mener det kan være verdt å lese om;) Det kommer mange bilder etter hvert og det er selvfølgelig lov å bla seg forbi teksten og bare se på dem. Det er flotte bilder.

Fredag 4. juni: Vi reiser. Værnes-København. København-Bangkok. Bangkok-Koh Samui.
Lørdag 5. juni: Vi lander på verdens søteste flyplass. Sjekker inn på hotellet. Gjør oss kjent i nærmiljøet.
Søndag 6. juni: Soldag på stranda.
Mandag 7. juni: Soldag på stranda. Vi besøker skredder.
Tirsdag 8. juni: Tur med Highsea Tour . I tillegg er det en hore som prøver seg på Håkon.
Onsdag 9. juni: Vi reiser til Koh Tao og sjekker inn på et utrolig koselig hotell. Prøver et vanvittig trasig fremkomstmiddel. Har vår flotteste restaurantopplevelse ever.
Torsdag 10. juni: Vi tar taxi.
Fredag 11. juni: Vi prøver thaimassasje.
Lørdag 12. juni: Jeg forteller om hotellet og litt om folka som jobber der.
Søndag 13. juni: Seil- og snorkeltur rundt Koh Tao.
Mandag 14. juni: Stranddag. Siste hele dag på Koh Tao.
Tirsdag 15. juni: Vi reiser tilbake til Koh Samui. En veldig gyngende båttur. Tryner(!) på dekk. Jeg kommer i prat med en hyggelig østerriker. Sjekker inn på femstjernes hotell.
Onsdag 16. juni: Bytur med privatsjåfør. Kleint. Opplever vår første regnskur (les: flom!)
Torsdag 17. juni: Soldag.
Fredag 18. juni: Shopping i byen. Vi havner plutselig midt i et bryllup på kvelden.
Lørdag 19. juni: Soldag.
Søndag 20. juni;: Dagen Håkon snorkler og ikke kommer tilbake. Ingunn starter nesten leteaksjon. Senere drar vi på ekskursjon der vi rir elefanter, hilser på aper og tigre og besøker et tempel.
Mandag 21. juni: Vi reiser hjem. Ubehagelig flytur med promp og spy fra medpassasjerer.

Avsluttende ord: Gjesteinnlegg fra Håkon. Oppsummering fra Ingunn.

Fredag 4. juni
Vi pakker i hui og hast, vasker leiligheten og ordner alt. Faren til Håkon kjører oss til flyplassen. Heldigvis har vi god tid og har tid til å surre litt på taxfreen. Mens vi venter på å boarde flyet til København er det dårlig stemning i noen minutter da det viser seg at Håkon har lagt postafen i bagen. Stemninga ble kjøpt god igjen.

Krimbok og flystrømper er fint å ha. (I tillegg har de postafen i kiosken som også ble kjøpt, og stemninga blir nesten dårlig igjen, men bare nesten).

Flyturen til København tar 90 min. Vi vandrer rundt på flyplassen i fire timer. Spiser pizzaen jeg har med og ser oss litt rundt. Det er en fin flyplass, synes jeg. Har vært der før. Etter hvert kommer vi oss gjennom passkontrollen og venter på at flyet til Bangkok skal ta oss med videre. Rundt oss observerer vi mange(!) skandinaviske menn med snerte thaidamer ved siden av seg.

Flyturen på 11 timer går veldig fint. Flyet lettet kl 2300 og vi er trøtte begge to. Etter å ha fått god mat og lyset slukket i kabinen sovner vi og vi sover så å si hele turen. Våkner til tider, er oppe og vandrer litt (gjør fotøvelser) og får servert sjokolade og vann av de hyggelige flyvertinnene.

Jeg vil bare si en ting: jeg synes folk er altfor dårlig til å strekke på beina mens de sitter på fly! Helst skal det gjøres en gang i timen, vel, det er jo vanskelig å få til når man sover, men i hvert fall bør det være mulig å få til en gang i løpet av to timer. Risikoen for blodpropp er betydelig økt når man bare sitter i ro hele turen. Jeg observerte det samme på flyet til Australia i fjor, og jeg får lyst til å ta med meg en ropert og arrangere felles gymnastikk.

Og så vil jeg bare si en ting til: dere som er redd for å fly langt. Det er så utrolig lite stress! Du rekker knapt å kjede deg. Det er mat hele tida, du sover, leser, ser film, spiller spill... ja, tida går så fort at du nesten ikke får med deg at timene går.

Etter å ha mellomlandet i Bangkok (og fått servert gratis mat i laungen) går flyet videre til Koh Samui. Da vi lander blir vi hentet av noe som likner en lekebuss.

Flyplassen på Koh Samui var helt skjønn. Ser ut som en lekeflyplass, palmer overalt og ingen vegger. Bagasjerullebåndet er artig, synes jeg.

Vi tar taxi til hotellet (billig!) og vel framme blir vi vist til rommet vårt. Hotellpersonalet er så herlige! Smiler konstant, lar oss aldri åpne døra selv og passer alltid på at vi har det bra. Det thailandske folket er rett og slett utrolig vennlige, blide og behjelpelige. Vi trives godt.

Vi sover 13 timer og forsover oss til frokosten. Daben blir tilbrakt på standa. Rolig start. Det er så varmt! Nærerem 35 grader og det er til og med overskyet!

På kvelden går vi ut og spiser og for å forklare forskjellen mellom Syden og Thailand, så er det jo ofte slik i Syden at man må ha med seg en jakke på kvelden fordi man kan komme til å fryse litt. I Thailand kan man ikke engang ha på seg dongeriskjørt på kvelden (på den tiden av året da vi var der). Det er for varmt. Vi sitter på restauranten og svetter. Avkjøler oss med kald drikke.

Mandag 7. juni
Vi kommer oss opp til frokosten. Det blir det servert mye forskjellig. All slags mulige deilig frukter og grønnsaker, men vi klarer å motstå fristelsen. Vi finner frukta som Håkon kjøpte på obs i fjor, haha. Heldigvis finner vi ananas og mango som vi trygt kan spise.

Himmelen er skyfri og sola står rett over oss. Her gjelder det å passe på. Vi smører oss godt med 30 og setter oss under parasoll. Ved siden av oss sitter det to norske jenter. MYE brunere enn oss. De har sikkert reist lenge.

Tirsdag 8. juni
Tur med highsea tour. Vi blir hentet halv åtte i resepsjonen. TO minutter på halv klarer vi ikke å finne billetten med bevis på at vi har betalt. Resepsjonen ringer og si er at nå er det kommet for å hente oss og pilsen stiger. Heldigvis finner vi dem til slutt. Vi kjører i en og en halv time. Deretter går vi ombord i båten. Vi seiler i nærmere to timer, før en mindre robåt frakter oss i land til en nydelig strand.

Etter å ha fått utdelt en vannflaske hver er vi klare til å padle. Håkon og jeg sitter i en kajakk. Jeg sitter forreste og roper "styrbord" og "babord!" alt ettersom og etter en times tid har vi padla rundt øya. Vi er slitne i både biceps, triceps og pectoralis major. Ombord i båten får vi servert nydelig lunsj og vi kommer i prat med en kjempeskjønn japaneser som tilbyr seg å ta bilder av Håkon og meg på båten.
Vi seiler videre til en ny strand der vi klatrer 150 meter høyt (ankelen vræler) opp til en lagune. Nydelig utsikt. Ei britisk jente tilbyr seg å ta bilde av oss.
Vel hjemme på hotellet drar vi innom en skredder. Han syr dress og skjorter til Håkon og en lyseblå silkekjole til meg. På vei tilbake etter middag bestemmer vi oss for å gå en ekstra lang kveldstur og plutselig er vi havnet midt i et horestrøk. Før vi aner ordet av det har en av horene prøvd seg på Håkon! Selv om vi går hånd i hånd! Jeg dør av latter! Og ved nærmere ettertanke er vi rimelig sikker på at det egentlig var en mann! (det var mange av dem).

Man får også en god del artige kommentarer etter seg på gata. Det var et trangt område og det så antakeligvis ut som jeg gikk alene, og en thaigutt sa: "Oh, you are so beautiful!". Og da han så at jeg gikk sammen med Håkon skyndte han seg og sa: "AND YOU ARE ALSO VERY NICE!" Hahahahhaha!

Vi pakker sammen tingene våre. I morgen reiser vi videre. Vi skal til en øy som heter Koh Tao.

Onsdag 9. juni
Står opp tidlig, spiser frokost, blir hentet og kjørt til båten. Båtturen tar nærmere to timer. På kaia er det kaos, men vi finner en mann med en plakat med vårt navn på. Han skal frakte oss til hotellet. Vi får litt sjokk når vi får øyet på fremkomstmiddelet. En gammel falleferdig bil og vi skal sitte på lasteplanet! Selvfølgelig uten belter! Veien er fæl og det er ikke fritt for at både Håkon og jeg er temmelig nervøse. Heldigvis er ikke turen lang. Vi ankommer hotellet og lærer oss at i Koh Tao er det vanlig å ta av seg skoene før man går inn på hotell, butikker og restauranter.

Etter å ha fått servert velkomstdrikke (som jeg ikke rører) blir vi vist til rommet. Det er ikke fritt for at vi er litt skuffa. Vi ble lovet havutsikt, men havet kan vi knapt se pga alle palmene som er i veien. På badet er det en gigasvær dusj med et kjempestort vindu ved doet med utsikt til sjøen. Håkon sier at når han sitter på do har han ikke behov for å se på utsikten samtidig. Jeg er enig og sammen går vi til resepsjonen for å høre om det er mulig å få byttet til et bedre rom. De ansatte er kjempehyggelig og tilbyr oss et myyye finere rom til samme prisen. Havutsikten er smashing og personalet har til og med satt på rolig musikk på stereoanlegget. Vi er imponert.
Noen ganger lønner det seg rett og slett å klage altså.

Vi spiser middag på hotellets restaurant og det er kanskje den fineste restaurantopplevelsen jeg noen gang har hatt. Vi sitter helt ved sjøen, det er glovarmt selv om vinden blåser oss i håret. Vi sitter på puter på gulvet og spiser nydelig mat (kyllingwok med cashewnøtter). Etter en times tid begynner det å regne og vi oppleveler den første regnskuen siden vi ankom Thailand. Vi flytter oss under tak og hører regnet plasker ned rundt oss, men temperaturen fortsatt er 30 grader. Livet er så herlig akkurat nå.

Torsdag 10. juni
Vi våkner opp og det er overskyet. Deilig, sier Håkon, men vi dummer oss ut med solkremen. Går litt for mye ned i faktor og når kvelden kommer er vi Rudolf begge to. Jeg er rød i panna, på nesa og rundt munnen. Det ser ut som jeg har spilt tuba en uke. Vi smører oss med spenol og tenker å være mer forsiktig i morgen.

På kvelden spiser vi middag på en restaurant lenger bort. Den ligger flott til, men både maten og personalet er skuffende. I det vi skal gå langs stranda tilbake til hotellet er det blitt mørkt og vi tør ikke ta sjansen på å eventuelt tråkke på ville dyr. Vi går inn til byen og tenker å finne oss en taxi. Vi har mange ganger fått ropt "taxi, taxi" etter oss på gata. Vi er ganske spente på fremkomstmidlet, men det viser seg å være en ny, ordenlig fin bil og vi får sitte i baksetet, altså ikke lasteplanet. Herlig.

Vi har ekorn i en palme utenfor verandaen. Håkon har lagt ut nøtter til det så nå blir vi vel aldri kvitt det.

Fredag 11. juni
På grunn av solbrentheten i går bestemmer vi oss for å ha en solfri dag i dag. Etter å ha spist frokost og lest et par timer på verandaen (jeg avslutter "jenta som lekte med ilden" og irriterer meg over at jeg ikke har tatt med meg "luftslottet som sprengtes") går vi en tur inn til byen. Jeg kjøper meg to kjoler, Håkon to t-skjorter. Det er latterlig billig. 40 kroner for en kjole!

På veien hjem spør Håkon om vi ikke skal prøve thaimassasje. Uff, sier jeg. Jeg har aldri helt skjønt det der med spa. At en vilt fremmed skal kna på meg mens jeg ligger nesten naken, nei, ellers takk. Jo, sier Håkon. Jeg vil at du skal prøve det. Ok da, sier jeg, mest fordi jeg er redd for å være et kjedelig reisefølge.

To hyggelige thaidamer tar imot oss. Jeg blir bedt om å ta på meg en latterlig, blå bukse, og jeg føler meg som en snekker der jeg ligger. Det første de gjør er å vaske føttene våre. Deretter legger vi oss på magen. Vi har hver vår massør. De gnir oss inn med noe som lukter tigerbalsam ig begynner gnuinga. De gnur HARDT. Starter med nakken og jobber seg nedover. Jeg har antakeligvis et knutepunkt rett innenfor venstre skulderblad (medialt for venstre scapula:P) og thaidama gnur og gnur. Jeg strammer musklene, og thaidama tenker nok at at dette er et område som må jobbes med og tar i enda mer. AUAUAU! Gørrvondt. Hun jobber seg nedover ryggen. Hun bruker sin egen kroppstyngde og gnikker og gnur og hamrer og slår. Jeg ligger og er redd hun skal knekke en av ryggvirvlene mine. I det hun kommer langt ned på ryggen får jeg enda et problem. Jeg er nemlig en av de heldige som faktisk er KILEN på ryggen. Ja, veldig kilen. Jeg må altså konsentrere meg veldig hardt for ikke å begynne å le eller å reflektorisk sparke av thaidama (som altså sitter oppå meg).
Problemet med ikke å begynne å le blir større i det jeg observerer Håkon sin thaidame. Siden hun ligger omtrent et halvminutt foran min, vet jeg alltid hva jeg har i vente. Jeg blir både ekstremt flirfull og og veldig skeptisk når thaidama stiller seg med en fot på hver av Håkon sine rumpeballer og vekselvis bytter vekta fra den ene foten til den andre. HJELP!, tenker jeg. DET DER KLARER JEG ALDRI! Men joda, jeg også må til pers, og noen sekunder senere har jeg en stående thaidame på rumpa mi. Skal hilse og si det var tungt!

Hun jobber seg enda videre nedover og når etter hvert ankelen. Venstre ankel først. Hun gir den veldig hard behandling og jeg tenker at hvis høyre får samme, vil det gjøre vondt. Antakeligvis legger hun merke til arrene mine og er litt mildere mot den. Samtidig observerer jeg skrekkslagen Håkon hvis thaidame har tatt tak i han bakfra og slenger ryggen hans fra side til side. Hjelp, tenker jeg. Det er snart min tur.

Etter hode- (det lugga!) og ansiktsmassasje er vi endelig(!) ferdige. Det hele kosta 200 baht (deler på fem for å få det i norske kroner), altså billig, men aldri skal jeg ta spa igjen. Rumpa var det eneste som var greit nok å få massert ettersom der har man litt å gå på og når ikke inn til beinet med en gang.

På vei hjem går vi innom en boksjappe og gjett hva!? Jeg finner "Luftslottet som sprengtes" og Håkon finner "Snømannen" (Jo Nesbø). Snakk om flaks! Det er mange bokbutikker der og de kjøper bøker av turister.

Lørdag 12. juni
Vi bestemmer oss for å bli tre dager til å Koh Tao før vi tar båten tilbake til Koh Samui.

Jeg har enda ikke fortalt hvordan hotellet vi bor på er. Hotellet er et eneste stort områder med hytter (hotellrom) av forskjellige størrelser og standarder overalt. Slik nevnt har vi rom litt opp i høyden slik at vi har nydelig havutsikt. Hotellet har egen strand og to restauranter. Frokost inntast på den ene og det er en utrolig flott frokost. Med morgenkaffen i hånda og med ristet brød med eggeomelett laget spesielt til deg sitter man og ser utover sjøen. Det er helt nydelig. De serverer all slags mulig frukt, men jeg holder meg til ananasen :P

Kelnerne er helt herlige! Det er de samme kelnerne som serverer frokost klokka 07-10 som serverer oss på stranda fra 10-16 og som serverer middag i restauranten 18-22. Utsikt fra frokosten.

På stranda er det mulig å låne snorkelutstyr og kajakk. Håkon er mye ute og snorkler.

Og restauranten, jeg sier det igjen, den er helt, helt, helt fantastisk. Du får det ikke mer romantisk. Den er nede på platten du ser på forrige bilde.

Søndag 13. juni
Snorkeltur og seiltur rundt Koh Tao!

Vi blir hentet 0820- Igjen er det et sånt fryktelig lasteplan vi skal sitte på og denne gangen skal vi til og med sitte sidelengs! Vi har knapt noe sted å holde oss fast og sjåføren kjører altfor fort. Vi er begge nervøse der vi sitter, men trøster oss med at turen ikke er lang. Vel, det viser seg å være en falsk trøst. Vi kjører nemlig en runde for å hente andre som også skal på snorkeltur. I nesten en halv time sitter vi oppå lasteplanet og sjåføren kjører altfor, altfor fort på en altfor, altfor dårlig vei. Når vi endelig skal av, er vi letta. Vi bestemmer oss for at når vi skal tilbake, skal vi GÅ.

Båten er liten. Ved siden av oss sitter fire hyggelige svensker. Thaigutten som leder turen er 21 år og er født her på Koh Tao. Han sier at han kun jobber her fordi han vil snakke engelsk. Han forteller også at han er ferdig med alt som heter skole. Jeg sier til ham at jeg synes fremkomstmidlene på øya er horrible. Han bare ler.

Vi snorkler og vi snorkler. Fem forskjellige plasser snorkler vi. Det er mye flott å se! Ei jente på gruppa ser faktisk hai! Håkon og jeg er ikke så heldige, men vi ser mange flotte fisker i tillegg til korall. Men vi som har snorklet i Australia må vel egentlig si at det virker som de i Australia er mye flinkere til å ta vare på korallet. Der fikk vi for eksempel streng beskjed om å ikke stå på det. I Thailand var det aldri noe slik beskjed som ble gitt. Det var også tydelig at korallet var bleknet.

Jeg snakker litt mer med svenskene og han ene minner meg så veldig om Svante (en i klassen). Han sliter litt med å forstå hva jeg sier, og vi misforstår hverandre litt. Jeg tror det er mye lettere for oss nordmenn å forstå svensk, enn det er for de å forstå norsk. Når man i tillegg har ganske bred trønderdialekt så gjør det vel ikke akkurat saken lettere.

Ei japansk jente faller ut av båten og mellom vår båt og en båt som ligger like ved. Det blir drama i noen minutter, men heldigvis gikk det bra! Hun har flaks. Hun kunne blitt klemt mellom båtene, men slipper unna med en kul i hodet.

Sent om dagen går vi i land på en privat øy som heter Koh Nan Yang. Det koster oss 100 baht pr person. Vi går til view point. Det er god trening. Nydelig utsikt på toppen.

Mandag 14. juni
Siste dagen på Koh Tao. Vi tilbringer dagen på stranda. Kvelden blir nesten litt vemodig. Litt trist å forlate stedet, kelnerne, stranda, maten og ja, rett og slett stemninga. Vi knipser bilder.

Tirsdag 15. juni
Siste frokost på Charm Churee. Vi sier ha det til kelnerne, sjekker ut og blir igjen fraktet på det fryktelige lasteplanet til piren. Allerede i det båten legger fra kai begynner det å gynge veldig og en av mannskapet går rundt og deler ut spyposer. Jeg bestemmer meg for å sette meg ut på dekk. Greit med frisk luft når det gynger sånn. Håkon blir igjen inne. Jeg må holde meg veldig godt fast. Den gynger som bare rakkeren og sjøspruten står. Jeg blir klissvåt etter bare et lite minutt. Man kan vri opp shortsen. Etter å ha sittet slik en stund kommer jeg på at jeg ikke har på meg solkrem. Jeg bestemmer meg derfor for å flytte under tak og forsøker å holde meg fast mens jeg går. Vel, jeg får det ikke til. Jeg deiser overende over fanget til et par som sitter til venstre for meg. Først over dama sitt fang og videre over mannens. Den eneste grunnen til at jeg ikke tar med meg begge to i fallet ned mot gulvet er at jeg klarer å få tak i en søppelbøtte med ene hånda og samtidig støtter meg hardt i fanget til mannen (to cm unna skrittet hans).

Jeg får etter hvert trygt plassert meg under tak, og mens jeg sitter der og tviholder i setet kommer det en fyr og setter seg rett overfor meg. Han smiler varmt (slik man gjør i utlandet når man møter fremmede) og plutselig er samtalen igang. Han er 25 år, heter Chefa og kommer fra Østerrike. Han er også på rundreise i Thailand, sammen med en kompis. Vi oppdager at vi har utrolig masse å prate om! Blant annet er vi begge veldig glade i å reise, og begge hadde vært i Australia i fjor sommer! Han forteller meg masse om Brisbane (som var den byen vi gjerne ville besøke, men som vi ikke fikk plass til på reiseruta) og jeg forteller ham om Cairns.

I nærmere to timer prater vi. Om medisinstudiet, studiet hans, land vi har vært i og hva vi har opplevd i Thailand hittil. Og midt i samtalen kommer han med en formulering jeg lenge selv har lett etter:
"I think you grow as a person when you travel..." Jeg kunne ikke vært mer enig.

I dag han skal av på øya Koh Panhan tar vi hverandre i hånda og håper at vi møtes igjen en gang.

Endelig er vi framme i Koh Samui. Vi må først til Chaweng (der vi var de første fire dagene) for å prøve kjolen og dressen som skredderen har jobbet med. Håkon sitt passer perfekt og vi tar det med oss. Kjolen min er litt for trang, og må jobbes mer med.

Nå er vi klar for en uke med bare avslapning. Håkon har booket oss inn på et femstjernes luksushotell i utkanten av Koh Samui. Det er helt, helt nydelig. I det vi ankommer må vi først kjøre forbi noen vakter som kontrollerer transporten ut og inn fra hotellet. Jeg får ikke engang åpne taxidøra selv. En dame kommer bort og spør: "You are mr. and mrs. "etternavnet til Håkon", right?" "Øh, right...", sier Håkon. Det spiller vel ingen rolle.

Rommet vi får tildelt er helt ubeskrivelig. Bildene sier vel det meste.

Vi tar oss en runde og undersøker området. Vi finner et fitnessrom og to min etterpå har vi skiftet og er klare for en liten økt. For første gang i mitt liv har trening gjort meg i dårlig humør. Det av flere grunner:
1. Håkon hadde konstant hikke og det irriterte vettet av meg
2. Det var klamt å trene i joggebukse, jeg hadde naturligvis ikke med meg treningsklærne mine
3. Jeg hadde ikke treningssko med meg

Etterpå gjør vi oss klare for middag. Utsikten er nydelig, maten likeså. Vi får gratis forrett og vi kjøper god dessert.
Vi halvveis triller ut av restauranten og går inn på et underholdningsrommet. Der leier vi oss en DVD og sjekker facebook.

Onsdag 16. juni
Vi har oppdaget at det ikke er sjokolade i minibaren og tenker oss inn til byen for å hamstre litt. Hotellet gir oss PRIVATSJÅFØR! Vi kan få så mye transport vi vil fram og tilbake til byen mens vi er der. Vi blir litt satt ut.

Mens vi er i byen får vi en skikkelig, skikkelig regnskur! Det regner ovenfra, nedenfra, ja, helt vanvittig!
Senere på dagen skinner sola opp igjen og vi vil ned til bassenget ved stranda. Når vi skal dit (noe som egentlig ikke er nødvendig siden vi har et nydelig basseng på hotellet) blir vi kjørt i en golfbil. Når vi skal opp igjen sier vi ifra til en vakt i uniform som snakker litt i walkietalkie og det kommer en bil og henter oss.

På rommet blir vi hver dag forsynt med eksotiske frukter og en liten kake.

Det er nesten så det er litt kleint. Vi minner oss selv på at vi har betalt for det (kremt... Håkon har betalt for det...)

Torsdag 17. juni
Soldag.

Fredag 18. juni
Tar bil inn til byen. Shopper i fire timer. Byen er svett og det er ikke noe trivelig der. Jeg handler litt gaver og vi spanderer på oss drikke på restaurant (hele fire kroner!)
På kvelden tar vi golfbil ned til stranda for å spise på en av hotellets restauranter som ligger der. Plutselig er vi midt oppi et bryllup! Vi ser på mens brudeparet danser brudevals til "some people wait a lifetime for a moment like this". Det er helt magisk! Desserten Håkon bestiller blir kjørt ned fra hotellrestauranten der oppe, haha!

Lørdag 19. juni
Igjen soldag.

Søndag 20. juni
Nest siste dag. Vi er lys våkne og står opp klokka sju (slik vi har gjort hele ferien, forstå det den som kan). Finner ut at vi er lei av å ligge i sola og jeg sier at jeg har lyst til å oppleve mer før vi drar hjem. Derfor bestiller vi oss jungeltur til klokka 14.

I mellomtida drar vi ned til bassenget ved stranda.
Håkon vil snorkle. Han drar ut og lover meg å være tilbake innen 15 minutter. Jeg liker ikke å slippe ham ut alene. Det er jo ingen andre på stranda! Når 15 minutter er gått er det ingen tegn til Håkon og jeg bestemmer meg for å gå og se litt etter ham ute i bølgene. Jeg vandrer langs hele stranda, men ser ingenting til ham. I godt over et kvarter går jeg og speider. Så begynner jeg å løpe. Roper og løper samtidig. Jeg har begynt å bli veldig redd nå. Det er gått over en halvtime siden Håkon dro ut, og jeg ser overhodet ingenting til ham selv om det ikke er noe klipper eller noe i nærheten han kan snorkle bak. Jeg løper tilbake til bassenget, men finner ingen Håkon der heller. Så går jeg til toalettene for å se der. Ingen Håkon. Nå begynner jeg å bli ordentlig redd. Jeg løper tilbake til bassenget og videre til stranda. Jeg løper langs hele en gang til mens jeg roper. Plutselig ser jeg en mann med oransje badeshorts langt der borte. Jeg blir kjempeletta og løper mot han. I det jeg kommer nærmere ser jeg at badeshorten er rød og ikke oransje og hjertet synker i brystet. I det jeg i samme øyeblikk får øye på en snorkelmaske i vannkanten er panikken et faktum.

Jeg løper tilbake til bassenget i en rasende fart og gjett hvem som sitter der, lett henslengt og med limevannet i hånda? Han vinker og spør: "Det var da svært til fart. Hvor har du vært hen?"

Det viste seg at mans jeg hadde sett etter ham på toalettene hadde han kommet, men en helt annen vei enn jeg hadde gått! Og da jeg gikk forbi bassenget tilbake til stranda hadde han tatt seg en dukkert i bassenget, altså hadde jeg gått rett forbi ham uten å se ham. Vel, panikken hadde vel slått inn allerede da antakelig. Men dårlig gjort å være ute dobbelt så lenge og i tillegg forsvinne!

Elefanttur:
Vi blir hentet på hotellet klokka 14 og var igjen så heldige at vi fikk sitte på lastepanet. Da vi kommer fram står denne og venter på oss: (Håkon måtte jo selvfølgelig mate den :P)
Vi setter oss på og elefanten begynner å gå. Det er veldig ujevnt gåing og det første jeg tenker er at jeg antakelig ville bli sjøsyk (eventuelt elefantsyk). Det ble vi heldigvis ikke. Vi koser oss der oppe på elefantryggen og snille elefantmannen tar bilde av oss.
Etter å ha klatrert ned fra vår 2 tonn tunge venn drar vi og ser på et waterfall og etterpå får vi en liten luftetur på lasteplanet igjen. Vi stanser ved noen aper. Siden det siste helsesøstera som vaksinerte oss sa til oss før vi dro til Thailand var at vi måtte passe oss for aper og aldri i verden mate dem eller ha nærkontakt med dem (fare for rabies), er vi begge forsiktige og vil ikke ha lilleapen på skulderen. Men vi koser oss med å se og følge med på hvordan apekattene kaster ned kokosnøtter fra trærne.

Deretter er det videre til et tempel. Vi ser på en munk som døde på 70-tallet. Siden han ikke har øyne og dermed skremmer vettet av ungene har han på seg solbriller. 90 prosent av det thailandske folket er buddhister, altså de tror på reinkarnasjon. Mange kommer og ber foran munken.

Videre til en liten tigerunge. Kjempesøt.

Kjempeartig tur! Veldig glad vi dro på den!

Mandag 21. juni
Gjesteinnlegg fra Håkon:
Siste dagen i Koh Samui. Ble benyttet til å slappe av enda litt til. Jeg hadde gått tom for bøker og kjøpte meg en ny på hotellbutikken. Boka kosta 70 kroner, en hyggelig pris, men på kvitering skulle man føre på tips! Tips for å kjøpe bok?! Det ble 0 gitt. Boka var forresten dårlig. 500 sider om Djenghis Khan, han var en ganske kjip fyr. Tilbake til flyplassen bestilte vi limosin, hotellets sådan. Prisen var ikke allverden, drøye 300 kroner for en times tur, men at det var en limosin var vel å ta litt hardt i. Det var en Toyota SUV.

Typisk Håkon :P

Ikke stort mer å fortelle. Vi reiste hjem og det var godt å lande på Værnes. Voldsom temperaturforskjell.

Turen var fantastisk og Thailand anbefales på det varmeste! Det anbefales også å dra når vi gjorde det, altså i starten av juni. For det første fikk vi veldig koselige priser, og for det andre så var det ikke mange andre turister der. Definitivt lavsesong. Regntida merket vi nesten ingenting til. Det var den ene skuren da vi skulle til byen og kanskje 2-3 andre småregnepisoder. Varte i rundt en halvtimes tid før sola skinte opp igjen. Det var nesten godt.

Håper dette reisebrevet var til nytte (og glede) :)