Litt om meg, litt om medisinstudiet, litt om kjæresten, vennene og familien<3

Ny blogg!

2010-07-08T15:34:00.007+02:00

Jeg har byttet over til blogg.no. Forandring fryder ;)

Den nye adressen er: ingunnblogger.blogg.no

Håper dere vil følge meg videre! :)

Ett år siden

2010-07-07T19:53:00.021+02:00

I dag er det akkurat ett år siden vi vandret rundt i London... ...ventet på at flyet skulle ta oss til Dubai og videre til Melbourne... ...for å ta oss med på et utrolig eventyr...
...som involverte vinsmakertur i Melbourne...
...en tredagers seiltur i Withsunday Islands...
...med snorkling...
...besøk på Magnetic Island og tur innom dyrepark...
...en kjøretur opp til Cairns...
...der vi blant annet dro på tur i regnskogen med "Gus the Bus" og lo oss halvt ihjel...
...badet i fossen...
...og lekte "Where is Wally"...

...reiste videre til Sydney...
...og besøkte den tøffeste stranda ever...

...og til slutt dro tilbake til Melbourne og spiste sjokolade...

...og mye, mye mer.

Ååhh... Så utroooolig gjerne jeg skulle tatt turen om igjen!!!

Heldigvis har vi bildene:) Og minnene:)

OnePiece

2010-07-05T10:52:00.005+02:00

Det er ikke lenge siden OnePiece ble et populært antrekk i Norge. Denne dyre, ja, hva skal man kalle det, sammenkobla joggedressen, skal visst være veldig behagelig og god å ha på. Selv har jeg ikke prøvd, men etter bildene å dømme vil jeg tro at påstanden er sann.

Jeg har ingen OnePiece. Om jeg kunne ha tenkt meg en? Tja, hvorfor ikke? Antakelig flott å slenge på seg en trøtt søndag etter bytur dagen i forveien, en lesedag hjemme hos seg selv eller en lørdagskveld i godstolen. Et avslapningsantrekk hjemme hos seg selv. Men fordi den koster skjorta, ville jeg nok heller ha brukt pengene mine på en ny joggebukse og en god genser å ha til. Og det er vel andre ting jeg ønsker meg før jeg går til anskaffelse av OnePiece.

Jeg har vært innom mange blogger og facebookgrupper som håner OnePiecen. Og det er det dette blogginnlegget egentlig handler om. Jeg vet ikke stort om facebookgruppene, det kan hende de bare er uskyldig moro, men flere av bloggene jeg har lest om temaet gjør direkte narr. Mas om hvor stygg den er, hvor fæl den er og sukk og stønn over at man er idioter nok til å gå med den offentlig. Barnslig. Hva ønsker de å bevise? En ting er å synes at OnePiece er stygt, og velge å ikke gå med det selv, men å engasjere seg i å gjøre narr av hva andre går med? "En fjortis i OnePiece" er blitt et kjent, negativt ladet uttrykk. For min del synes jeg det er mye mer fjortis å skulle drive å rakke ned på andres klær og hva de velger å gå med. Makan!

Det jeg egentlig forsøker å få fram er den fundamentale, enkle regelen vi lærte allerede som småunger: folk må få gå med hva de vil! Dette er jo virkelig lærdom fra barneskolen!

Ja, dette har irritert meg.

Bursdag

2010-07-04T22:24:00.015+02:00

Håkon fylte 26 år i dag.

Dagen i bilder:
På vei til Munkholmen
Bursdagsis
Bursdagstelefoner
Noen hadde spilt basse
Etterpå ble det trening på Dragvoll, deretter kylling enchiladas til middag (første gang jeg laget det), så en liten gåtur for å bli sulten igjen, og til slutt ble det vaniljeis med daim, stratos og nonstop til dessert. Nå er vi mette! Og jeg tror jubilanten er fornøyd med dagen.

Sommerkveld hos Therese

2010-07-04T11:33:00.011+02:00

I går kveld var vi hos Therese. Av grunner jeg kommer tilbake til ble det ikke tatt noen bilder. Vi som var samlet var:
-Håkon og meg
-Anette og Therese
-Randi
-Vidar og Kristian (bilde tatt i Sydney)

-Morten (Morten er til venstre. Thomas til høyre var dessverre ikke der i går. Bildet er tatt på seilturen i Withsunday Islands).

Det var så fint å treffe alle sammen igjen! Jentene er verdens beste og guttene er så herlige! Har savna dem alle sammen.

Kristian og jeg avtalte at vi skal til USA neste år. Fritt fram å være med ;)

Therese hadde bakt veldig gode boller. De forsvant på et blunk. Kristian hadde med sjokolademuffins. De ble også veldig populære. I tillegg ble det konsumert både øl, vin og konjakk.

Da klokka ble halv tolv (vi hadde telt ned for å synge bursdagssangen til Håkon) spurte jeg Håkon, sånn i forbifarten: "Du huska å ta ut brødene før du dro ja?" Håkon fikk et litt merkelig ansiktsuttrykk før han stotra fram: "Nei..." Vi ble stressa, tok sykkelen fatt og sykle hjem i en heidundranes fart! Håkon dro i forveien, mens jeg ringte Kjersti og ba henne gå opp i andre etasje for å undersøke om det lukta brent på utsida av døra.

Det viste seg at Håkon hadde slått av ovnen, men glemt å ta ut brødene. Altså var brødene svarte :P Det var DEN bursdagsfrokosten! Det dumme var jo at kvelden tok slutt så brått. Rakk jo nesten ikke si ha det, haha! Hadde planlagt å ta bilde av hele gjengen, men rakk ikke det. Hørte rykter om at vi gikk glipp av både gitarspill og DDE. Synd.

Da jeg fikk melding om at huset fortsatt stod, roa jeg ned farten og tok meg tid til å ta noen bilder av Trondheim by nattestid. Når man er alene blir man nødt til å ta bilde av seg selv.

Favorittkommentaren min for kvelden var da Kristian (etter flere øl og konjakk) entusiastisk utbrøt: "INGUNN! Du har så fin blomst i håret! Æ har sjett på den i hele kveld!" Hahahahha!

Bra kveld

2010-07-04T01:14:00.000+02:00

Har hatt en vanvittig bra kveld hos Therese. Skal blogge om den i morgen. Sååå mange bra mennesker samla! Herlig! Lykke, rett og slett!

Trivelige Trøndelag!

2010-07-03T00:19:00.005+02:00

Jeg synes det finnes så mange fine sanger fra Trøndelag! Ja, ikke bare fra Trøndelag, men også OM Trøndelag.

Favoritten er "trøndebrura" (nydeligste valsen skrevet noen gang!), men det er også mange andre fine. "Trivelige Trøndelag" for eksempel. Den minner meg om familiesammenkomster og fester da jeg var liten. Bryllup, 60-årsdager, 70-årsdager, slektstreff! "Trivelige Trøndelag" er alltid en av de mange sangene i rullen man har fått utdelt.

Som Kjersti gjorde meg oppmerksom på i kveld er jeg 100 prosent trønder. Alle i slekta mi er trøndere. Alle mine besteforeldre, oldeforeldre, tippoldeforeldre. Fint, synes jeg! Ein ækt trønder! Det er jeg stolt av! Hvis jeg i framtida, av en eller annen grunn flytter til et annet sted, er det er det én ting som er helt sikkert: jeg kommer til å vende tilbake. Tilbake til gode, gamle Trøndelag.

"Trivelige Trøndelag" gir meg en så god følelse. Jeg håper det ikke er lenge til jeg kan danse til den igjen.

TRIVELIGE TRØNDELAG.

Tekst og melodi: Aamund Larvik

Det hi sæ no helst som så
At ein længte te det sted
Ein vaks opp da'n var liten,
- ein minn's alt som følte med det.
Og skoil du nå vårrå født
Her ein plass i Trøndelag,
:/: Da veit vi at din skjebne var
i go'lag denne dag.. :/:

Vi kjenne det barske hav
Der det bryt på i fra vest,
Og der det bli te' alvor
Heilst når stormen hærje som verst.
Men tross slekt eit alvorsdrag
Kain vel knapt no vakrar gi's
:/: enn kysten har en stille dag
og da i solgangsbris. :/:

Te fjells vil vi gjerne dra
Fer der føle vi oss fri,
Når vi med feskestanga
Følle opp ein eldgammel sti
Ein slik og' og vektig arv
Ber du oss ivareta
:/: du trivelige Trøndelag,
og svaret må bli Ja. :/:

De e med ei sekker hain
Din natur e skapt her nord,
For mellom fjell og havet
Dørke vi din fruktbare jord.
Men ska' det få vårrå slik,
Må vi værn om det i dag,
:/: så slækta etter oss kan trives
her i Trøndelag. :/:

Grilling en varm sommerkveld

2010-07-02T23:25:00.013+02:00

I forrige uke ble Luke 20 år og vi utsatte feiringen til sommervarmen kom. I kveld har vi kost oss med grillmat, øl, potetgull, kake, bamsemums og trivelig selskap. Herlig!

Bursdagsbarnet: (Legg merke til t-skjorta!)

Gjestene koste seg.
Kvelden bø på flere latterkramper. La meg fortelle hva som skjedde da broren til Luke skulle gratulere Luke med dagen:

Broren til Luke hadde ikke det norske nummeret til Luke og ringte derfor hjem til foreldrene sine for å få det. Moren til Luke var ikke hjemme, men søsteren (15 år) var det. Hun fant tre nummer på Luke og ga ham det ene, det øverste. Det viste seg å være nummeret hjem til mamma og pappa.

Broren til Luke ringte hjem til mamma og pappa i den tro at han ville nå Luke. I stedet var det pappa som tok telefonen.
Bror: "Luke?"
Pappa: "Yes, I know..."
Bror: *synger* "Happy birthday to you, happy birthday to you, happy birthday dear Luke, happy birthday to you!"
Pappa: "Eeehh... I know Luke, but I'm not Luke."

Hahahahha!

Da hadde broren til Luke fått neste nummer på lista og det var Kjersti sitt. Det visste ikke broren noe om og la igjen bursdagssangen på svareren til Kjersti i den tro at det var Luke sin svarer. Hohoho! Da Kjersti fant sangen noen timer senere sa hun til Luke at nå var det på tide å ringe hjem til broren etter at han hadde sunget for både pappa og henne.

Dette var det broren til Luke skrev til Luke på facebook:
HAPPY BIRTHDAY BRO!!!
I tried calling to wish you a happy birthday and ended up singing 'happy birthday' to kjersti's dad :s
I also left a random happy birthday message on a norwegian answerphone, i hope it was yours! :P
Have a great day, enjoy yourself and hopefully I'll see you at some point soon.
HAPPY BIRTHDAY!

Det ble også mye latter da Luke plutselig sa:
"Da jeg ble dopet..."
Vi andre satt rundt og skjønte ingenting. Luke dopet? What?
Han mente å si "døpt":P Hahaha!

Mon tro hvor jeg bodde i Sør-Amerika?:P

2010-07-01T18:03:00.003+02:00

Først vil jeg si: tusen takk til dere som har skrevet en hilsen til Kari i kommentarfeltet til blogginnlegget under. Jeg skulle hilse fra den forulykkede og si takk! Oppfordrer flere til å sende en hilsen:)

Tenkte jeg skulle fortelle om en episode som skjedde i går. Fikk meg en liten støkk. Jeg hadde vært på seinvakt og satt ved pc-en. Håkon lå på sofaen og så tv. Etter hvert skulle vi legge oss og under tannpussen spør Håkon plutselig:
Håkon: "Kor va d dokker bodd egentlig?"
Ingunn: "Hæ?"
Håkon: "Du å Knut.. Kor va d dokker bodd?"
Ingunn: "Ka for nå?" (Jeg kjenner bare en Knut og siden han nettopp giftet seg hadde jeg store problemer med å forstå hva i alle dager det var Håkon mente).
Håkon: "Ja, ikke du og Knut da... Men du og kjæresten din!"
Ingunn: "HÆÆÆ?!
Håkon: "Ja, kor va d dokker bodd?"
Ingunn: "Kor da?"
Håkon: "I Sør-Amerika! Kor bodd dokker?"
Ingunn: "Har du en skrue løs?"
Håkon: "Æ bare lure på kor hæn dokker bodd i Sør-Amerika den gangen."
Ingunn: "Æ har faktisk aldri vært i Sør-Amerika."
Håkon: "Alle har vært i Sør-Amerika."
Ingunn: "????"
Håkon: "Alle kjæm fra Sør-Amerika. I hvert fall sånne som dæ."

I fem minutter foregikk samtalen. Jeg forstod ingenting. Det var ingenting som tydet på at han tøyset heller. Han dro liksom alt litt for langt. Jeg sto der og kunne rett og slett ikke fatte og begripe hva det var Håkon snakket om. Han virket helt borte. Da han hardnakket fortsatte å bable om meg og kjæresten min i Sør-Amerika, ble jeg faktisk bekymret. Jeg begynte å spørre spørsmål om hvilken etasje vi var i, når jeg er født, hva han jobber som etc. Jeg begynte rett og slett å lure på om det hadde skjedd noe oppi hodet hans.

Plutselig endret han helt, snudde seg vekk og mumlet et eller annet om at jeg skulle glemme det.

Det viste seg altså at mens han lå på sofaen og så dokumentar om Sør-Amerika hadde han sovnet. Han hadde vært ute med jobben og spist middag og var antakeligvis sliten. Jeg hadde ikke fått med meg at han sov, så da han gikk for å pusse tenner kunne ikke jeg ane at han faktisk gikk i søvne!!!!! Hahahahahhahah!

Til å le seg ihjel av! Men fy altså. Ekkelt var det. Han var jo helt lost.

Lillesøster Kari har hatt uflaks

2010-06-30T13:30:00.009+02:00

Denne fine lillesøstera har vært uheldig og brukket arma si:( Jeg snakket med henne i telefonen for noen timer siden, og da var de på vei til sykehuset for å ta røntgen og å ta på gips. Gipsen skal være på i fire uker.

Kari fortalte ivrig: "Æ har brukke beinet som e på samme side som tommeln. Du skjønne, d e TO bein i underarma, Ingunn. Å æ har brukke det ene av det. Beinet på tommelsida."
Hihi, søøt! ;)
Det var altså radius som var brukket.

Da jeg brakk ankelen i desember var Kari helt fantastisk. Hun bakte sjokoladekake og laget kort, og kom med begge deler på sykehuset. Da jeg kom hjem igjen etter tre dager på sykehuset, plasserte hun meg i godstolen og egentlig hadde jeg ikke trengt å flytte meg en centimeter de to månedene jeg bodde der. Hun smurte mat, hun hentet kluter, medisinene mine, vann, fjernkontroll, bøker...ja, alt! Mamma fortalte at en kveld hun hadde vært inne hos henne på rommet, hadde hun snakket i søvne og mumlet et eller annet om at: "Jeg må hjelpe Ingunn! Jeg må hjelpe Ingunn!"

Nå er det min tur til å hjelpe Kari. Hun er på hytta og jeg her, men jeg skal opp om et par uker.

Like før vi la på, sa Kari at når hun først skulle brekke noe, så var det jo best å brekke arma. Hun slapp jo krykker!

Jeg ringte henne igjen nettopp og da var de ferdige med å ta på gipsen. Hun syntes den var stor og tung og ting var ikke helt greit, syntes hun.

Jeg oppfordrer alle til å legge igjen en liten hilsen i kommentarfeltet til den tøffe lillesøsteren min! Hun trenger litt oppmuntring nå. Takk på forhånd.

Jeg tror...

2010-06-29T23:12:00.002+02:00

...vi trenger nytt tørkestativ.

Ikke akkurat

2010-06-29T18:13:00.002+02:00

Og så må jeg bare si en ting til:

Når Håkon i slutten av reisebrevet skriver at "vi bestiller en limousin" så høres det veldig fjongt ut:P Det var ikke så fjongt. Vi bestilte skyss til flyplassen og hotellet stilte med noe de kalte en limousin:P

Æsj

2010-06-28T14:22:00.001+02:00

Dusteblogspot. Nå har jeg sittet med HTML-koder og dritt jeg ikke aner hva er, og så vil ikke bildene publiseres. Synes de gjør seg fryktelig vanskelig!

Hadde jo selvfølgelig tenkt å ha mange flere bilder enn det som ble publisert, menmen. Nå ble det veldig mye tekst og litt lite bilder, men jeg gidder ikke å sitte å klø meg i hodet lenger.

Og hvorfor teksten ble utvida på slutten aner jeg ingenting om.

Reisebrev fra Thailand

2010-06-28T13:53:00.015+02:00

Da kommer endelig reisebrevet fra Thailand. Selv er jeg veldig glad i å lese reisebrev når venner av meg har vært på ferie, derfor har jeg brukt tid på å lage dette her. Kanskje kan det være til nytte for noen som selv ønsker å dra til Thailand? I tillegg har jeg hatt mye glede av reisebrevet mitt fra Australia i fjor, det er gøy å ta opp og lese en gang i blant.

Brevet er ganske langt, og derfor har jeg laget en oversikt over hva vi gjorde de forskjellige dagene slik at folk kan finne fram til de dagene de ønsker å lese mer om. Jeg har fremhevet de dagene jeg selv mener det kan være verdt å lese om;) Det kommer mange bilder etter hvert og det er selvfølgelig lov å bla seg forbi teksten og bare se på dem. Det er flotte bilder.

Fredag 4. juni: Vi reiser. Værnes-København. København-Bangkok. Bangkok-Koh Samui.
Lørdag 5. juni: Vi lander på verdens søteste flyplass. Sjekker inn på hotellet. Gjør oss kjent i nærmiljøet.
Søndag 6. juni: Soldag på stranda.
Mandag 7. juni: Soldag på stranda. Vi besøker skredder.
Tirsdag 8. juni: Tur med Highsea Tour . I tillegg er det en hore som prøver seg på Håkon.
Onsdag 9. juni: Vi reiser til Koh Tao og sjekker inn på et utrolig koselig hotell. Prøver et vanvittig trasig fremkomstmiddel. Har vår flotteste restaurantopplevelse ever.
Torsdag 10. juni: Vi tar taxi.
Fredag 11. juni: Vi prøver thaimassasje.
Lørdag 12. juni: Jeg forteller om hotellet og litt om folka som jobber der.
Søndag 13. juni: Seil- og snorkeltur rundt Koh Tao.
Mandag 14. juni: Stranddag. Siste hele dag på Koh Tao.
Tirsdag 15. juni: Vi reiser tilbake til Koh Samui. En veldig gyngende båttur. Tryner(!) på dekk. Jeg kommer i prat med en hyggelig østerriker. Sjekker inn på femstjernes hotell.
Onsdag 16. juni: Bytur med privatsjåfør. Kleint. Opplever vår første regnskur (les: flom!)
Torsdag 17. juni: Soldag.
Fredag 18. juni: Shopping i byen. Vi havner plutselig midt i et bryllup på kvelden.
Lørdag 19. juni: Soldag.
Søndag 20. juni;: Dagen Håkon snorkler og ikke kommer tilbake. Ingunn starter nesten leteaksjon. Senere drar vi på ekskursjon der vi rir elefanter, hilser på aper og tigre og besøker et tempel.
Mandag 21. juni: Vi reiser hjem. Ubehagelig flytur med promp og spy fra medpassasjerer.

Avsluttende ord: Gjesteinnlegg fra Håkon. Oppsummering fra Ingunn.

Fredag 4. juni
Vi pakker i hui og hast, vasker leiligheten og ordner alt. Faren til Håkon kjører oss til flyplassen. Heldigvis har vi god tid og har tid til å surre litt på taxfreen. Mens vi venter på å boarde flyet til København er det dårlig stemning i noen minutter da det viser seg at Håkon har lagt postafen i bagen. Stemninga ble kjøpt god igjen.

Krimbok og flystrømper er fint å ha. (I tillegg har de postafen i kiosken som også ble kjøpt, og stemninga blir nesten dårlig igjen, men bare nesten).

Flyturen til København tar 90 min. Vi vandrer rundt på flyplassen i fire timer. Spiser pizzaen jeg har med og ser oss litt rundt. Det er en fin flyplass, synes jeg. Har vært der før. Etter hvert kommer vi oss gjennom passkontrollen og venter på at flyet til Bangkok skal ta oss med videre. Rundt oss observerer vi mange(!) skandinaviske menn med snerte thaidamer ved siden av seg.

Flyturen på 11 timer går veldig fint. Flyet lettet kl 2300 og vi er trøtte begge to. Etter å ha fått god mat og lyset slukket i kabinen sovner vi og vi sover så å si hele turen. Våkner til tider, er oppe og vandrer litt (gjør fotøvelser) og får servert sjokolade og vann av de hyggelige flyvertinnene.

Jeg vil bare si en ting: jeg synes folk er altfor dårlig til å strekke på beina mens de sitter på fly! Helst skal det gjøres en gang i timen, vel, det er jo vanskelig å få til når man sover, men i hvert fall bør det være mulig å få til en gang i løpet av to timer. Risikoen for blodpropp er betydelig økt når man bare sitter i ro hele turen. Jeg observerte det samme på flyet til Australia i fjor, og jeg får lyst til å ta med meg en ropert og arrangere felles gymnastikk.

Og så vil jeg bare si en ting til: dere som er redd for å fly langt. Det er så utrolig lite stress! Du rekker knapt å kjede deg. Det er mat hele tida, du sover, leser, ser film, spiller spill... ja, tida går så fort at du nesten ikke får med deg at timene går.

Etter å ha mellomlandet i Bangkok (og fått servert gratis mat i laungen) går flyet videre til Koh Samui. Da vi lander blir vi hentet av noe som likner en lekebuss.

Flyplassen på Koh Samui var helt skjønn. Ser ut som en lekeflyplass, palmer overalt og ingen vegger. Bagasjerullebåndet er artig, synes jeg.

Vi tar taxi til hotellet (billig!) og vel framme blir vi vist til rommet vårt. Hotellpersonalet er så herlige! Smiler konstant, lar oss aldri åpne døra selv og passer alltid på at vi har det bra. Det thailandske folket er rett og slett utrolig vennlige, blide og behjelpelige. Vi trives godt.

Vi sover 13 timer og forsover oss til frokosten. Daben blir tilbrakt på standa. Rolig start. Det er så varmt! Nærerem 35 grader og det er til og med overskyet!

På kvelden går vi ut og spiser og for å forklare forskjellen mellom Syden og Thailand, så er det jo ofte slik i Syden at man må ha med seg en jakke på kvelden fordi man kan komme til å fryse litt. I Thailand kan man ikke engang ha på seg dongeriskjørt på kvelden (på den tiden av året da vi var der). Det er for varmt. Vi sitter på restauranten og svetter. Avkjøler oss med kald drikke.

Mandag 7. juni
Vi kommer oss opp til frokosten. Det blir det servert mye forskjellig. All slags mulige deilig frukter og grønnsaker, men vi klarer å motstå fristelsen. Vi finner frukta som Håkon kjøpte på obs i fjor, haha. Heldigvis finner vi ananas og mango som vi trygt kan spise.

Himmelen er skyfri og sola står rett over oss. Her gjelder det å passe på. Vi smører oss godt med 30 og setter oss under parasoll. Ved siden av oss sitter det to norske jenter. MYE brunere enn oss. De har sikkert reist lenge.

Tirsdag 8. juni
Tur med highsea tour. Vi blir hentet halv åtte i resepsjonen. TO minutter på halv klarer vi ikke å finne billetten med bevis på at vi har betalt. Resepsjonen ringer og si er at nå er det kommet for å hente oss og pilsen stiger. Heldigvis finner vi dem til slutt. Vi kjører i en og en halv time. Deretter går vi ombord i båten. Vi seiler i nærmere to timer, før en mindre robåt frakter oss i land til en nydelig strand.

Etter å ha fått utdelt en vannflaske hver er vi klare til å padle. Håkon og jeg sitter i en kajakk. Jeg sitter forreste og roper "styrbord" og "babord!" alt ettersom og etter en times tid har vi padla rundt øya. Vi er slitne i både biceps, triceps og pectoralis major. Ombord i båten får vi servert nydelig lunsj og vi kommer i prat med en kjempeskjønn japaneser som tilbyr seg å ta bilder av Håkon og meg på båten.
Vi seiler videre til en ny strand der vi klatrer 150 meter høyt (ankelen vræler) opp til en lagune. Nydelig utsikt. Ei britisk jente tilbyr seg å ta bilde av oss.
Vel hjemme på hotellet drar vi innom en skredder. Han syr dress og skjorter til Håkon og en lyseblå silkekjole til meg. På vei tilbake etter middag bestemmer vi oss for å gå en ekstra lang kveldstur og plutselig er vi havnet midt i et horestrøk. Før vi aner ordet av det har en av horene prøvd seg på Håkon! Selv om vi går hånd i hånd! Jeg dør av latter! Og ved nærmere ettertanke er vi rimelig sikker på at det egentlig var en mann! (det var mange av dem).

Man får også en god del artige kommentarer etter seg på gata. Det var et trangt område og det så antakeligvis ut som jeg gikk alene, og en thaigutt sa: "Oh, you are so beautiful!". Og da han så at jeg gikk sammen med Håkon skyndte han seg og sa: "AND YOU ARE ALSO VERY NICE!" Hahahahhaha!

Vi pakker sammen tingene våre. I morgen reiser vi videre. Vi skal til en øy som heter Koh Tao.

Onsdag 9. juni
Står opp tidlig, spiser frokost, blir hentet og kjørt til båten. Båtturen tar nærmere to timer. På kaia er det kaos, men vi finner en mann med en plakat med vårt navn på. Han skal frakte oss til hotellet. Vi får litt sjokk når vi får øyet på fremkomstmiddelet. En gammel falleferdig bil og vi skal sitte på lasteplanet! Selvfølgelig uten belter! Veien er fæl og det er ikke fritt for at både Håkon og jeg er temmelig nervøse. Heldigvis er ikke turen lang. Vi ankommer hotellet og lærer oss at i Koh Tao er det vanlig å ta av seg skoene før man går inn på hotell, butikker og restauranter.

Etter å ha fått servert velkomstdrikke (som jeg ikke rører) blir vi vist til rommet. Det er ikke fritt for at vi er litt skuffa. Vi ble lovet havutsikt, men havet kan vi knapt se pga alle palmene som er i veien. På badet er det en gigasvær dusj med et kjempestort vindu ved doet med utsikt til sjøen. Håkon sier at når han sitter på do har han ikke behov for å se på utsikten samtidig. Jeg er enig og sammen går vi til resepsjonen for å høre om det er mulig å få byttet til et bedre rom. De ansatte er kjempehyggelig og tilbyr oss et myyye finere rom til samme prisen. Havutsikten er smashing og personalet har til og med satt på rolig musikk på stereoanlegget. Vi er imponert.
Noen ganger lønner det seg rett og slett å klage altså.

Vi spiser middag på hotellets restaurant og det er kanskje den fineste restaurantopplevelsen jeg noen gang har hatt. Vi sitter helt ved sjøen, det er glovarmt selv om vinden blåser oss i håret. Vi sitter på puter på gulvet og spiser nydelig mat (kyllingwok med cashewnøtter). Etter en times tid begynner det å regne og vi oppleveler den første regnskuen siden vi ankom Thailand. Vi flytter oss under tak og hører regnet plasker ned rundt oss, men temperaturen fortsatt er 30 grader. Livet er så herlig akkurat nå.

Torsdag 10. juni
Vi våkner opp og det er overskyet. Deilig, sier Håkon, men vi dummer oss ut med solkremen. Går litt for mye ned i faktor og når kvelden kommer er vi Rudolf begge to. Jeg er rød i panna, på nesa og rundt munnen. Det ser ut som jeg har spilt tuba en uke. Vi smører oss med spenol og tenker å være mer forsiktig i morgen.

På kvelden spiser vi middag på en restaurant lenger bort. Den ligger flott til, men både maten og personalet er skuffende. I det vi skal gå langs stranda tilbake til hotellet er det blitt mørkt og vi tør ikke ta sjansen på å eventuelt tråkke på ville dyr. Vi går inn til byen og tenker å finne oss en taxi. Vi har mange ganger fått ropt "taxi, taxi" etter oss på gata. Vi er ganske spente på fremkomstmidlet, men det viser seg å være en ny, ordenlig fin bil og vi får sitte i baksetet, altså ikke lasteplanet. Herlig.

Vi har ekorn i en palme utenfor verandaen. Håkon har lagt ut nøtter til det så nå blir vi vel aldri kvitt det.

Fredag 11. juni
På grunn av solbrentheten i går bestemmer vi oss for å ha en solfri dag i dag. Etter å ha spist frokost og lest et par timer på verandaen (jeg avslutter "jenta som lekte med ilden" og irriterer meg over at jeg ikke har tatt med meg "luftslottet som sprengtes") går vi en tur inn til byen. Jeg kjøper meg to kjoler, Håkon to t-skjorter. Det er latterlig billig. 40 kroner for en kjole!

På veien hjem spør Håkon om vi ikke skal prøve thaimassasje. Uff, sier jeg. Jeg har aldri helt skjønt det der med spa. At en vilt fremmed skal kna på meg mens jeg ligger nesten naken, nei, ellers takk. Jo, sier Håkon. Jeg vil at du skal prøve det. Ok da, sier jeg, mest fordi jeg er redd for å være et kjedelig reisefølge.

To hyggelige thaidamer tar imot oss. Jeg blir bedt om å ta på meg en latterlig, blå bukse, og jeg føler meg som en snekker der jeg ligger. Det første de gjør er å vaske føttene våre. Deretter legger vi oss på magen. Vi har hver vår massør. De gnir oss inn med noe som lukter tigerbalsam ig begynner gnuinga. De gnur HARDT. Starter med nakken og jobber seg nedover. Jeg har antakeligvis et knutepunkt rett innenfor venstre skulderblad (medialt for venstre scapula:P) og thaidama gnur og gnur. Jeg strammer musklene, og thaidama tenker nok at at dette er et område som må jobbes med og tar i enda mer. AUAUAU! Gørrvondt. Hun jobber seg nedover ryggen. Hun bruker sin egen kroppstyngde og gnikker og gnur og hamrer og slår. Jeg ligger og er redd hun skal knekke en av ryggvirvlene mine. I det hun kommer langt ned på ryggen får jeg enda et problem. Jeg er nemlig en av de heldige som faktisk er KILEN på ryggen. Ja, veldig kilen. Jeg må altså konsentrere meg veldig hardt for ikke å begynne å le eller å reflektorisk sparke av thaidama (som altså sitter oppå meg).
Problemet med ikke å begynne å le blir større i det jeg observerer Håkon sin thaidame. Siden hun ligger omtrent et halvminutt foran min, vet jeg alltid hva jeg har i vente. Jeg blir både ekstremt flirfull og og veldig skeptisk når thaidama stiller seg med en fot på hver av Håkon sine rumpeballer og vekselvis bytter vekta fra den ene foten til den andre. HJELP!, tenker jeg. DET DER KLARER JEG ALDRI! Men joda, jeg også må til pers, og noen sekunder senere har jeg en stående thaidame på rumpa mi. Skal hilse og si det var tungt!

Hun jobber seg enda videre nedover og når etter hvert ankelen. Venstre ankel først. Hun gir den veldig hard behandling og jeg tenker at hvis høyre får samme, vil det gjøre vondt. Antakeligvis legger hun merke til arrene mine og er litt mildere mot den. Samtidig observerer jeg skrekkslagen Håkon hvis thaidame har tatt tak i han bakfra og slenger ryggen hans fra side til side. Hjelp, tenker jeg. Det er snart min tur.

Etter hode- (det lugga!) og ansiktsmassasje er vi endelig(!) ferdige. Det hele kosta 200 baht (deler på fem for å få det i norske kroner), altså billig, men aldri skal jeg ta spa igjen. Rumpa var det eneste som var greit nok å få massert ettersom der har man litt å gå på og når ikke inn til beinet med en gang.

På vei hjem går vi innom en boksjappe og gjett hva!? Jeg finner "Luftslottet som sprengtes" og Håkon finner "Snømannen" (Jo Nesbø). Snakk om flaks! Det er mange bokbutikker der og de kjøper bøker av turister.

Lørdag 12. juni
Vi bestemmer oss for å bli tre dager til å Koh Tao før vi tar båten tilbake til Koh Samui.

Jeg har enda ikke fortalt hvordan hotellet vi bor på er. Hotellet er et eneste stort områder med hytter (hotellrom) av forskjellige størrelser og standarder overalt. Slik nevnt har vi rom litt opp i høyden slik at vi har nydelig havutsikt. Hotellet har egen strand og to restauranter. Frokost inntast på den ene og det er en utrolig flott frokost. Med morgenkaffen i hånda og med ristet brød med eggeomelett laget spesielt til deg sitter man og ser utover sjøen. Det er helt nydelig. De serverer all slags mulig frukt, men jeg holder meg til ananasen :P

Kelnerne er helt herlige! Det er de samme kelnerne som serverer frokost klokka 07-10 som serverer oss på stranda fra 10-16 og som serverer middag i restauranten 18-22. Utsikt fra frokosten.

På stranda er det mulig å låne snorkelutstyr og kajakk. Håkon er mye ute og snorkler.

Og restauranten, jeg sier det igjen, den er helt, helt, helt fantastisk. Du får det ikke mer romantisk. Den er nede på platten du ser på forrige bilde.

Søndag 13. juni
Snorkeltur og seiltur rundt Koh Tao!

Vi blir hentet 0820- Igjen er det et sånt fryktelig lasteplan vi skal sitte på og denne gangen skal vi til og med sitte sidelengs! Vi har knapt noe sted å holde oss fast og sjåføren kjører altfor fort. Vi er begge nervøse der vi sitter, men trøster oss med at turen ikke er lang. Vel, det viser seg å være en falsk trøst. Vi kjører nemlig en runde for å hente andre som også skal på snorkeltur. I nesten en halv time sitter vi oppå lasteplanet og sjåføren kjører altfor, altfor fort på en altfor, altfor dårlig vei. Når vi endelig skal av, er vi letta. Vi bestemmer oss for at når vi skal tilbake, skal vi GÅ.

Båten er liten. Ved siden av oss sitter fire hyggelige svensker. Thaigutten som leder turen er 21 år og er født her på Koh Tao. Han sier at han kun jobber her fordi han vil snakke engelsk. Han forteller også at han er ferdig med alt som heter skole. Jeg sier til ham at jeg synes fremkomstmidlene på øya er horrible. Han bare ler.

Vi snorkler og vi snorkler. Fem forskjellige plasser snorkler vi. Det er mye flott å se! Ei jente på gruppa ser faktisk hai! Håkon og jeg er ikke så heldige, men vi ser mange flotte fisker i tillegg til korall. Men vi som har snorklet i Australia må vel egentlig si at det virker som de i Australia er mye flinkere til å ta vare på korallet. Der fikk vi for eksempel streng beskjed om å ikke stå på det. I Thailand var det aldri noe slik beskjed som ble gitt. Det var også tydelig at korallet var bleknet.

Jeg snakker litt mer med svenskene og han ene minner meg så veldig om Svante (en i klassen). Han sliter litt med å forstå hva jeg sier, og vi misforstår hverandre litt. Jeg tror det er mye lettere for oss nordmenn å forstå svensk, enn det er for de å forstå norsk. Når man i tillegg har ganske bred trønderdialekt så gjør det vel ikke akkurat saken lettere.

Ei japansk jente faller ut av båten og mellom vår båt og en båt som ligger like ved. Det blir drama i noen minutter, men heldigvis gikk det bra! Hun har flaks. Hun kunne blitt klemt mellom båtene, men slipper unna med en kul i hodet.

Sent om dagen går vi i land på en privat øy som heter Koh Nan Yang. Det koster oss 100 baht pr person. Vi går til view point. Det er god trening. Nydelig utsikt på toppen.

Mandag 14. juni
Siste dagen på Koh Tao. Vi tilbringer dagen på stranda. Kvelden blir nesten litt vemodig. Litt trist å forlate stedet, kelnerne, stranda, maten og ja, rett og slett stemninga. Vi knipser bilder.

Tirsdag 15. juni
Siste frokost på Charm Churee. Vi sier ha det til kelnerne, sjekker ut og blir igjen fraktet på det fryktelige lasteplanet til piren. Allerede i det båten legger fra kai begynner det å gynge veldig og en av mannskapet går rundt og deler ut spyposer. Jeg bestemmer meg for å sette meg ut på dekk. Greit med frisk luft når det gynger sånn. Håkon blir igjen inne. Jeg må holde meg veldig godt fast. Den gynger som bare rakkeren og sjøspruten står. Jeg blir klissvåt etter bare et lite minutt. Man kan vri opp shortsen. Etter å ha sittet slik en stund kommer jeg på at jeg ikke har på meg solkrem. Jeg bestemmer meg derfor for å flytte under tak og forsøker å holde meg fast mens jeg går. Vel, jeg får det ikke til. Jeg deiser overende over fanget til et par som sitter til venstre for meg. Først over dama sitt fang og videre over mannens. Den eneste grunnen til at jeg ikke tar med meg begge to i fallet ned mot gulvet er at jeg klarer å få tak i en søppelbøtte med ene hånda og samtidig støtter meg hardt i fanget til mannen (to cm unna skrittet hans).

Jeg får etter hvert trygt plassert meg under tak, og mens jeg sitter der og tviholder i setet kommer det en fyr og setter seg rett overfor meg. Han smiler varmt (slik man gjør i utlandet når man møter fremmede) og plutselig er samtalen igang. Han er 25 år, heter Chefa og kommer fra Østerrike. Han er også på rundreise i Thailand, sammen med en kompis. Vi oppdager at vi har utrolig masse å prate om! Blant annet er vi begge veldig glade i å reise, og begge hadde vært i Australia i fjor sommer! Han forteller meg masse om Brisbane (som var den byen vi gjerne ville besøke, men som vi ikke fikk plass til på reiseruta) og jeg forteller ham om Cairns.

I nærmere to timer prater vi. Om medisinstudiet, studiet hans, land vi har vært i og hva vi har opplevd i Thailand hittil. Og midt i samtalen kommer han med en formulering jeg lenge selv har lett etter:
"I think you grow as a person when you travel..." Jeg kunne ikke vært mer enig.

I dag han skal av på øya Koh Panhan tar vi hverandre i hånda og håper at vi møtes igjen en gang.

Endelig er vi framme i Koh Samui. Vi må først til Chaweng (der vi var de første fire dagene) for å prøve kjolen og dressen som skredderen har jobbet med. Håkon sitt passer perfekt og vi tar det med oss. Kjolen min er litt for trang, og må jobbes mer med.

Nå er vi klar for en uke med bare avslapning. Håkon har booket oss inn på et femstjernes luksushotell i utkanten av Koh Samui. Det er helt, helt nydelig. I det vi ankommer må vi først kjøre forbi noen vakter som kontrollerer transporten ut og inn fra hotellet. Jeg får ikke engang åpne taxidøra selv. En dame kommer bort og spør: "You are mr. and mrs. "etternavnet til Håkon", right?" "Øh, right...", sier Håkon. Det spiller vel ingen rolle.

Rommet vi får tildelt er helt ubeskrivelig. Bildene sier vel det meste.

Vi tar oss en runde og undersøker området. Vi finner et fitnessrom og to min etterpå har vi skiftet og er klare for en liten økt. For første gang i mitt liv har trening gjort meg i dårlig humør. Det av flere grunner:
1. Håkon hadde konstant hikke og det irriterte vettet av meg
2. Det var klamt å trene i joggebukse, jeg hadde naturligvis ikke med meg treningsklærne mine
3. Jeg hadde ikke treningssko med meg

Etterpå gjør vi oss klare for middag. Utsikten er nydelig, maten likeså. Vi får gratis forrett og vi kjøper god dessert.
Vi halvveis triller ut av restauranten og går inn på et underholdningsrommet. Der leier vi oss en DVD og sjekker facebook.

Onsdag 16. juni
Vi har oppdaget at det ikke er sjokolade i minibaren og tenker oss inn til byen for å hamstre litt. Hotellet gir oss PRIVATSJÅFØR! Vi kan få så mye transport vi vil fram og tilbake til byen mens vi er der. Vi blir litt satt ut.

Mens vi er i byen får vi en skikkelig, skikkelig regnskur! Det regner ovenfra, nedenfra, ja, helt vanvittig!
Senere på dagen skinner sola opp igjen og vi vil ned til bassenget ved stranda. Når vi skal dit (noe som egentlig ikke er nødvendig siden vi har et nydelig basseng på hotellet) blir vi kjørt i en golfbil. Når vi skal opp igjen sier vi ifra til en vakt i uniform som snakker litt i walkietalkie og det kommer en bil og henter oss.

På rommet blir vi hver dag forsynt med eksotiske frukter og en liten kake.

Det er nesten så det er litt kleint. Vi minner oss selv på at vi har betalt for det (kremt... Håkon har betalt for det...)

Torsdag 17. juni
Soldag.

Fredag 18. juni
Tar bil inn til byen. Shopper i fire timer. Byen er svett og det er ikke noe trivelig der. Jeg handler litt gaver og vi spanderer på oss drikke på restaurant (hele fire kroner!)
På kvelden tar vi golfbil ned til stranda for å spise på en av hotellets restauranter som ligger der. Plutselig er vi midt oppi et bryllup! Vi ser på mens brudeparet danser brudevals til "some people wait a lifetime for a moment like this". Det er helt magisk! Desserten Håkon bestiller blir kjørt ned fra hotellrestauranten der oppe, haha!

Lørdag 19. juni
Igjen soldag.

Søndag 20. juni
Nest siste dag. Vi er lys våkne og står opp klokka sju (slik vi har gjort hele ferien, forstå det den som kan). Finner ut at vi er lei av å ligge i sola og jeg sier at jeg har lyst til å oppleve mer før vi drar hjem. Derfor bestiller vi oss jungeltur til klokka 14.

I mellomtida drar vi ned til bassenget ved stranda.
Håkon vil snorkle. Han drar ut og lover meg å være tilbake innen 15 minutter. Jeg liker ikke å slippe ham ut alene. Det er jo ingen andre på stranda! Når 15 minutter er gått er det ingen tegn til Håkon og jeg bestemmer meg for å gå og se litt etter ham ute i bølgene. Jeg vandrer langs hele stranda, men ser ingenting til ham. I godt over et kvarter går jeg og speider. Så begynner jeg å løpe. Roper og løper samtidig. Jeg har begynt å bli veldig redd nå. Det er gått over en halvtime siden Håkon dro ut, og jeg ser overhodet ingenting til ham selv om det ikke er noe klipper eller noe i nærheten han kan snorkle bak. Jeg løper tilbake til bassenget, men finner ingen Håkon der heller. Så går jeg til toalettene for å se der. Ingen Håkon. Nå begynner jeg å bli ordentlig redd. Jeg løper tilbake til bassenget og videre til stranda. Jeg løper langs hele en gang til mens jeg roper. Plutselig ser jeg en mann med oransje badeshorts langt der borte. Jeg blir kjempeletta og løper mot han. I det jeg kommer nærmere ser jeg at badeshorten er rød og ikke oransje og hjertet synker i brystet. I det jeg i samme øyeblikk får øye på en snorkelmaske i vannkanten er panikken et faktum.

Jeg løper tilbake til bassenget i en rasende fart og gjett hvem som sitter der, lett henslengt og med limevannet i hånda? Han vinker og spør: "Det var da svært til fart. Hvor har du vært hen?"

Det viste seg at mans jeg hadde sett etter ham på toalettene hadde han kommet, men en helt annen vei enn jeg hadde gått! Og da jeg gikk forbi bassenget tilbake til stranda hadde han tatt seg en dukkert i bassenget, altså hadde jeg gått rett forbi ham uten å se ham. Vel, panikken hadde vel slått inn allerede da antakelig. Men dårlig gjort å være ute dobbelt så lenge og i tillegg forsvinne!

Elefanttur:
Vi blir hentet på hotellet klokka 14 og var igjen så heldige at vi fikk sitte på lastepanet. Da vi kommer fram står denne og venter på oss: (Håkon måtte jo selvfølgelig mate den :P)
Vi setter oss på og elefanten begynner å gå. Det er veldig ujevnt gåing og det første jeg tenker er at jeg antakelig ville bli sjøsyk (eventuelt elefantsyk). Det ble vi heldigvis ikke. Vi koser oss der oppe på elefantryggen og snille elefantmannen tar bilde av oss.
Etter å ha klatrert ned fra vår 2 tonn tunge venn drar vi og ser på et waterfall og etterpå får vi en liten luftetur på lasteplanet igjen. Vi stanser ved noen aper. Siden det siste helsesøstera som vaksinerte oss sa til oss før vi dro til Thailand var at vi måtte passe oss for aper og aldri i verden mate dem eller ha nærkontakt med dem (fare for rabies), er vi begge forsiktige og vil ikke ha lilleapen på skulderen. Men vi koser oss med å se og følge med på hvordan apekattene kaster ned kokosnøtter fra trærne.

Deretter er det videre til et tempel. Vi ser på en munk som døde på 70-tallet. Siden han ikke har øyne og dermed skremmer vettet av ungene har han på seg solbriller. 90 prosent av det thailandske folket er buddhister, altså de tror på reinkarnasjon. Mange kommer og ber foran munken.

Videre til en liten tigerunge. Kjempesøt.

Kjempeartig tur! Veldig glad vi dro på den!

Mandag 21. juni
Gjesteinnlegg fra Håkon:
Siste dagen i Koh Samui. Ble benyttet til å slappe av enda litt til. Jeg hadde gått tom for bøker og kjøpte meg en ny på hotellbutikken. Boka kosta 70 kroner, en hyggelig pris, men på kvitering skulle man føre på tips! Tips for å kjøpe bok?! Det ble 0 gitt. Boka var forresten dårlig. 500 sider om Djenghis Khan, han var en ganske kjip fyr. Tilbake til flyplassen bestilte vi limosin, hotellets sådan. Prisen var ikke allverden, drøye 300 kroner for en times tur, men at det var en limosin var vel å ta litt hardt i. Det var en Toyota SUV.

Typisk Håkon :P

Ikke stort mer å fortelle. Vi reiste hjem og det var godt å lande på Værnes. Voldsom temperaturforskjell.

Turen var fantastisk og Thailand anbefales på det varmeste! Det anbefales også å dra når vi gjorde det, altså i starten av juni. For det første fikk vi veldig koselige priser, og for det andre så var det ikke mange andre turister der. Definitivt lavsesong. Regntida merket vi nesten ingenting til. Det var den ene skuren da vi skulle til byen og kanskje 2-3 andre småregnepisoder. Varte i rundt en halvtimes tid før sola skinte opp igjen. Det var nesten godt.

Håper dette reisebrevet var til nytte (og glede) :)

Fridag

2010-06-28T09:24:00.006+02:00

I dag har jeg fri. Det er så uvant.

Jeg skal ned til byen og ordne Kjersti sitt vitnemål. Etter det skal jeg gå litt rundt og se om jeg finner meg noen gode sko. Jeg har generelt vært dårlig til å investere i gode sko. Jeg har ofte gått for å kjøpe mange billige sko i stedet for ett par dyre, gode. Vel, nå kan jeg ikke holde på slik lenger.

I kveld er det bursdag til Håkon og Ingrid. Jeg tenkte jeg skulle sykle dit. Jeg må prøve å være litt praktisk før det. Jeg må olje litt og forsøke å pumpe opp dekket. Hvis det ikke går blir jeg nødt til å stikke innom en bensinstasjon og låne sånn dekkluftpumper på veien. Det har jeg aldri gjort før. Menmen, det kan da ikke være såå vanskelig.
Bursdagsbarna: (Ingrid er hun i midten om det skulle være noe tvil :P)

Hva gjør du når du har fri?

Sykkeltur!

2010-06-27T13:11:00.003+02:00

Jeg har senvakt i dag. Da gjelder det å få utnyttet tida før best mulig, slik at man ikke bare går og venter på å dra på jobb.

I dag dro jeg på sykkeltur. Sola skinte og temperaturen var grei. En skikkelig fin tur! Jeg ble veldig sliten. Herlig.
Det som trakk ned var utstyret. Jeg må rett og slett investere i nytt sykkelutstyr nå. Sykkelskoene er ødelagt og sykkelen trenger en oppfriskning. Lurer på om jeg ikke bare skal kjøpe meg en ny sykkel (terreng). Den jeg har nå kjøpte jeg i 2004, og jeg har hatt utrolig mye glede av den. Den er vanvittig god å sykle (synes jeg), men nå streiker girene. Skal se om ikke sykkelekspert pappa skal se litt på den først, men hvis det ikke fører frem så blir det å kjøpe seg ny sykkel.

Nå gjelder det å ha topp utstyr, for det blir mye sykling framover! Jeg kan jo ikke jogge så mye lenger.

Jeg trodde aldri...

2010-06-25T21:32:00.005+02:00

...at jeg skulle blogge dagens outfit!

Vel, dette er ikke akkurat dagens, men det er en outfit. En outfit jeg fikk av min kjære i eksamensgave og som jeg ble utrolig glad for. Jeg måtte bare vise dem fram til dere.
Denne er sydd av en skredder i Thailand, altså passer den meg perfekt (så fremt jeg ikke legger på meg eller tar av).
(Trykk på bildene for større versjon).

Sommeren 2010

2010-06-25T14:28:00.003+02:00

Etter over 2 uker i Thailand skal jeg nå jobbe 4 uker framover. Jeg jobber på et sykehjem her i Trondheim. Når de fire ukene er over skal vi til Tyrkia en uke, og etter det har jeg faktisk ingen planer. Regner med at vi kommer til å dra en tur på hytta. I tillegg blir det vel en del sykkelturer og ellers bare sommerkos her i Trondheim.

Hva været angår så er jeg ikke så nøye på det. Jeg har nå hatt 2 GLOVARME(!!) uker i Thailand (og skal forsåvidt ha en uke til med sol i Tyrkia, selv om det ikke blir strandferie) så for meg gjør det faktisk ingenting om det regner litt i sommer. Bare deilig. Men litt sol hadde jo vært ålreit, absolutt.

Noe av det fineste med å ha så god tid er å kunne lage seg ordentlig middag. Jeg spiste jo middag på skolen i 1,5 måned, og rett etter det dro vi jo sørover og spiste middag på restaurant i 2 uker. Nå skal det bli godt å leve litt normalt en stund :P

I dag er det grønnsakssuppe med hjemmelagde rundstykker som står på planen. Jeg gleder meg!

Har hatt fri i dag (jobber bare 80 prosent) så har ordnet litt i leiligheten. Ryddet i skap og skuffer, vasket klær og bakt. Det er uvant å ha så god tid. Jeg er nesten glad for at jeg ikke har det vanligvis. Jeg liker å ha ting å gjøre. Men akkurat nå nyter jeg det.

St Hans

2010-06-25T09:50:00.002+02:00

Ble feiret i Ladefjæra.

Notater fra fjortisperiode = latterkrampe

2010-06-24T22:32:00.006+02:00

I dag fant jeg igjen noen gamle kort, brev og notater fra da jeg var 9 år til jeg var omtrent 18. Det vil si at jeg fant notater fra den verste fjortisperioden.

Jeg var ganske guttegærn. Mildt sagt. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg var betatt. Det gikk ikke dypt, og jeg var aldri forelska, men jeg trodde jo så klart at jeg var det.

Jeg hadde mange kjærester (eller, vet ikke om jeg skal kalle det kjærester, men man trodde jo selv at man var det), og vi byttet hele tida. Det var vel mest på barneskolen. Ble man lei av kjæresten så byttet man og fikk bestevenninna sin kjæreste som da fikk den man opprinnelig hadde.

Poenget var at hver gang jeg ble betatt så trodde jeg at jeg hadde møtt "the man of my dreams."

La meg få sitere meg selv: (dette er ulike anledninger og ulike gutter).

"Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg fortelle ham om følelsene mine? Jeg vet ikke om jeg tør, men jeg tror han liker meg litt også. I går holdt han opp døra for meg." (Ingunn, 10 år).

"Ser på bildet av han hver dag. Han er så fin!" (Ingunn, 12 år).

"Han spurte om vi skulle danse og jeg sa ja!!! Vi danset tre ganger. Vi møttes på fredag, og han spurte meg på lørdag. Jeg er så lykkelig som jeg aldri før har vært. I LOVE HIM!" (Ingunn, 13 år).

HAHAHAHAHAH! Jeg rett og slett dør av den siste der! Latterkrampe! Kjent hverandre i EN dag! HOHOHOHOHO!

I tillegg fant jeg et par andre småting:
Han her digga jeg. Jeg var så vanvittig avstandsforelska.
Han her og. Men det var tidligere. Da jeg gikk i 5. klasse og Titanicfilmen var det helt store.

Slenger med et bilde av meg selv som 7. klassing. Var jeg ikke lekker med tenna på tørk? :P

Eksamen

2010-06-24T16:14:00.005+02:00

Det er sikkert noen som lurer på hvordan det gikk med meg på eksamen.

Vel, jeg skrev ikke noe om det. Jeg var så sliten av alt som hadde med eksamen å gjøre, og ville egentlig bare komme meg unna alt som kunne minne meg om eksamen, altså det vil si å komme meg avgårde til Thailand så fort som mulig.

Saken er at jeg hadde en ekstremt dårlig følelse da jeg gikk ut av eksamenslokalet. Jeg syntes delen av eksamen med flervalgsspørsmål hadde mange vriene, og skrivedelen av eksamen var heller ikke plankekjøring akkurat.

Jeg bestemte meg for ikke å sjekke fasiten på flervalgsspørsmåldelen da den kom ut senere på dagen, men klarte ikke å la være. Det var noen utrolig nervepirrende minutter da jeg satt og rettet meg selv. Det viste seg at det hadde gått bedre enn jeg trodde, og med de poengene jeg hadde karet til meg, trengte jeg under halvparten riktig på skrivedelen for å få ståkarakter (vi har bare bestått/ikke bestått). Likevel tok jeg det ikke med ro. Langt ifra. Jeg har tenkt og fundert mye de siste ukene.

I dag fikk jeg vite det. Jeg hadde sikkert puls i 200 da jeg ringte.

Og jeg stod. JEG STOD!

Det viste seg at jeg hadde gjort det veldig bra på skrivedelen. Faktisk bedre enn i fjor, og det var en skikkelig overraskelse. Det hadde jeg ikke trodd i det hele tatt.

Jeg er så glad! Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker! 3. klasse, her kommer vi! Alle på kollokviegruppa mi har stått og jeg er så utrolig stolt av oss alle sammen!:)
Sååå glad!:D

Drittankel

2010-06-23T18:56:00.002+02:00

Ingunn er lei seg.

Jeg har nemlig vært på min første step/pulstime etter jeg brakk ankelen i desember. Naiv som jeg er tenkte jeg at det ville forgå helt smertefritt. Vel, der tok jeg feil.

Jeg stilte meg bakerst. Det pleier jeg aldri å gjøre. Jeg måtte ta pauser hele tida. Det pleier jeg aldri å gjøre.

Når vi løper og hopper mot sidene pleier jeg vanligvis (altså, før jeg knuste ankelen) å ta igjen sidemannen. Og jeg kjenner jeg har krefter og pust til det nå også. Men ikke ankel.

Jeg ble bomsen bakerst. Alle tenkte sikkert at jeg var fryktelig dårlig trent og ikke hørte hjemme der i det hele tatt.

Jeg tror jeg akkurat har innsett at ankelen aldri kommer til å bli bra igjen.

Men hvis den tror den slipper unna med dette så tar den feil. Jeg skal fortsette å presse den. Det blir mer step. Og etter hvert aerobic.

Nå skal Håkon og jeg grille med familien til Håkon. Håper det får tankene mine over på andre ting. For akkurat nå er jeg veldig, veldig lei meg.

Vi er hjemme!

2010-06-22T15:39:00.001+02:00

Ja, da var vi hjemme igjen :)

Jeg har så utrolig mye å fortelle! Om snorkling, seiling, padling, massasje, elefanter, aper, tigerunger, munker, transportmidler, fine restauranter, luksushoteller, kjoler, trivelige folk, vakker natur og ikke minst sykt høy temperatur, både til lands og til vanns.

Det kommer, det kommer! Men akkurat nå har jeg veldig jetlag og dessuten må jeg på butikken og få kjøpt inn noe grønnsaker. Hurra, jeg kan spise råkost igjen!

Tidligvakt på sykehjemmet i morgen. Brå overgang.

Lover mange bilder!

Straks klare!

2010-06-04T12:53:00.005+02:00

Det har gått i ett i hele dag. Jeg sto opp kvart over sju, dro til fysioterapeuten halv ni. Siden da har jeg forsøkt å spise litt (jeg har ikke trent på en stund, og matlysten er deretter), pakket litt, handlet litt og nå er jeg igang med å sette en pizzadeig og samtidig lage to baguetter. Jeg er IKKE fan av de rundstykkene man får på flyet. Som regel helt lyse brød fylt av majones og kanskje et bittelite salatblad på toppen. Nei, jeg vil heller ha hjemmelaget baguett med ost, skinke og salat. Og det skal jeg lage nå. I tillegg hadde vi en del rester i kjøleskapet så jeg tenkte det var lurt å lage en pizza.

Her er det jeg har pakket med meg av medisiner og liknende:
-Solkrem. Dette hadde vi fra i fjor. I Cairns ble man nemlig solbrent selv om det regnet, så solkrem var virkelig viktig.
-Spenol. Om man blir solbrent er det greit å ha fuktighetskrem.
-Antibac. Selvfølgelig, selvfølgelig. Jeg går alltid med en antibac i veska, også her hjemme. På ferie er jeg storforbruker.
-Idoform. Ja, jeg har begynt å ta allerede.
-Immodium. Om man skulle være uheldig og bli matforgifta er det ok å ha denne. Har aldri prøvd den selv, men de som har det sier den er ekstremt effektiv.
-Postafen. Reisesyketabletter. Det er greit å ha. Man vet aldri. Vi skal antakeligvis på seiltur og jeg er ikke fan av bølger. Mildt sagt.

Og selvfølgelig har jeg med denne.
Bedre føre var, sier jeg!

I tillegg har vi toalettmappene fulle av ibux og paracet. Så nå tror jeg vi er klare!

Jeg gleder meg sånn!!!!! Det skal blir så godt å komme seg bort herfra nå. Bort fra byen. Det blir helt sikkert godt å komme hjem igjen også, når den tid kommer, jeg ELSKER Trondheim, men akkurat nå skal det bli fint å få oppholde seg i litt andre omgivelser en stund.

Nå er det Håkon og meg. Vi skal være kjærester igjen. Det kribler i magen bare jeg tenker på det.

Jeg skal til Thailand med det fineste mennesket i hele verden!! Nå er det bare fire timer og tyve minutter til vi sitter på flyet til København. Der skal vi være en times tid før flyet går videre til Bankok. Det tar 12 timer. I Bankok skal vi være to timer før et nytt fly skal frakte oss til Koh Samui.

Ha det bra, alle sammen!:) Vi blogges (er det ikke det man pleier å si?) igjen om et par uker:)

Jeg tar igjen alt nå

2010-06-03T23:27:00.003+02:00

Folk har spist godteri hele eksamensperioden. Jeg har egentlig ikke det. En is og en sjokolade siste uka kanskje. Generelt spist lite mat. Hatt lite matlyst.

Men nå! NÅ er noe helt annet. Nå har jeg akkurat hivd i meg to rundstykker med sagalaks (nam!). Til dessert ble det en stor pose smågodt. Jeg sitter her og hiver innpå. Nam nam nam! Jeg ser ikke nedi posen engang. Bare eter og eter og eter.

Har mye å ta igjen for.

Nå skal jeg legge meg. Fysio halv ni i morgen!

Klar for tur!

2010-06-03T22:03:00.004+02:00

Livet før og livet etter er eksamen er to forskjellige ting. Og når eksamen er over begynner livet etter eksamen veldig brått. Plutselig skal jeg til Thailand i morgen.

Ettermiddagen i dag er blitt brukt til å vaske leilighet, pakke og rett og slett gjøre litt forefallende arbeid i leiligheten. Håkon har styrt de siste to månedene, og han har gjort en innsats, det skal han ha, men nå var det virkelig på tide med en ordentlig husvask.

Nå skal jeg ned på butikken og kjøpe meg noe usunt. Jeg tror det blir ferdigpizza. Ja, dere leste riktig. Ferdigpizza. Jeg skal gjøre opp for meg ved å stikke innom treningssenteret i morgen tidlig.

Er det noen som har noe tips i forhold til reisen? Hva jeg kan ha med på flyet f.eks? (det er jo snakk om 12 timer fra København til Bankok). Eller hva jeg må ha med generelt?

Jeg lover å ta masse bilder og jeg skal skrive reisebrev når jeg kommer hjem, akkurat som jeg gjorde etter Australia i fjor.

I fjor da vi skulle til Australia hadde jeg skikkelig angst dagen før vi skulle dra. Jeg var redd for alt som kunne gå galt. Flyturen, ferieturen generelt, ja, jeg bekymret meg for alt. Nå er jeg ikke bekymret lenger. Håkon og jeg har reist så mye så vi vet at vi klarer oss. Og vi har det alltid så utrolig flott sammen på tur.

Jeg elsker å reise. Jeg elsker virkelig å reise. Jeg er så glad for at jeg har oppdaget det. Jeg er så glad for at Håkon og jeg gjør dette. At vi gjør det vi har lyst til. At vi unner oss noe. Vi fortjener det. Ja, det gjør vi.

Jeg varmer opp med frukt.
(Men når det er sagt gjelder følgende regel i Thailand: "kok det, stek det, skrell det eller hiv det.")

Boller:)

2010-06-02T21:58:00.001+02:00

Kjersti har bakt! De var kjempegode.

Gullkorn fra forelesningsnotater

2010-06-02T10:59:00.007+02:00

Eksamen er i morgen. Jeg forsøker å ikke tenke på det. Likevel tenker jeg på det. Det snakkes rundt meg om alt mulig, og jeg innser bare mer og mer hvor lite jeg kan. Jeg burde vært hjemme.

Når vi leser til eksamen går vi gjennom gamle notater. Notater vi selv har gjort og notater fra forelesninger. På forelesninger er det ofte travelt med skrivinga og ofte finnes det helt naturlig å skrive akkurat det foreleseren sier. Jeg tenkte å samle opp noen gullkorn vi har ledd av denne eksamensperioden:

Meg under hva som skjer ved fødsel:
"Forbindelsen til mor brytes."

Pia i forbindelse med demens:
"Alzheimerspasienter har ofte huset fullt av dopapir og margarin."

Pia i forbindelse med menstruasjonssyklus:
"I løpet av proliferasjonsfasen blir endometriet (livmorsslimhinnen) 2-3 m tykt."

Heidi i forbindelse med farmakologi:
"Dersom behandlingen er adekvat er det større sjanse for at pasienten overlever enn om behandlingen ikke er adekvat."

Heidi i forbindelse med at det på presentasjonen til foreleser sto at forskning hadde vist at damer tålte mindre smerter enn menn:
"Feil, mener foreleser. De føder jo barn."

3. klassing:
"En feil er at noe ikke er blitt gjort riktig."

Avslutter med den aller beste. Siri i forbindelse med mikroskopikurs:
"Den er rund fordi den er en kule."

Ta deg sammen!

2010-06-01T12:31:00.003+02:00

Det sier jeg til meg selv. Gang på gang der jeg sitter der inne på lesesalen og forsøker å pakke inn flere fakta. Nå er det en og en halv dag igjen og jeg klarer ikke konsentrere meg lenger. Hodet vil ikke. Ingenting vil. Det eneste jeg klarer å tenke på er alt jeg ikke kan og som jeg heller ikke rekker å repetere før torsdag.

Jeg har igjen så mye! Jeg har ikke tid til å sitte som et nek!

Jeg er gele i beina, har vondt i magen, vondt i rumpa, og jammen meg vondt i ankelen også (kanskje det er psykosomatisk?).

"Du har to dager igjen på deg! Bruk dem fornuftig, og ikke bare sitt der, ditt udugelige fjols!!!!!" sier jeg til meg selv. Gang på gang. Hodet hører ikke etter. Det fokuserer ikke. Det fungerer ikke. Det er tomt. Jeg kan ikke komme på en eneste ting jeg kan godt.

Jeg har gått inn i en helt spesiell modus, en modus jeg går inn i like før eksamen.

Nå trenger jeg ferie. Jeg trenger så sykt ferie. Jeg vil så gjerne stå! Jeg vil så veldig, veldig, veldig gjerne stå!!!!!!!

Antall sprøytestikk i år

2010-05-31T22:51:00.002+02:00

I løpet av de ni siste månedene (når jeg teller raskt) har jeg fått en god del sprøytestikk. La meg oppsummere:

-1 dose hepatitt B i september
-2 dose hepatitt B en måned senere
-3 dose hepatitt B for en måneds tid siden, altså et halvt år siden 2. dose

I forbindelse med ankelbruddet:
-fikk satt inn venflon rimelig med en gang (de fant selvfølgelig ingen årer, antakeligvis på grunn av kraftig sympaticusaktivering, dvs at blodårene trekker seg sammen)
-måtte sette blodfortynnende på meg selv i ti dager (i magen)

-svineinfluensavaksine i desember

I forbindelse med reisen til Thailand:
-hepatitt A
-stivkrampe, polio, kikhoste og difteri

I tillegg har jeg blitt stukket litt på skolen, blant annet har Sigrun tatt blodprøve av meg.

Selv har jeg stukket Sigrun + pasienter i allmennpraksis (fikk være med og sette svineinfluensavaksiner).

Tross alt dette, var jeg temmelig urolig da jeg skulle ta hepatitt A og stivkrampe fordi jeg syntes tredje dose hepatitt B var så vond. Helsesøstera skjønte at jeg var redd og sa jeg måtte se på Håkon i stedet for hva hun drev med. Hun lovte også å være veldig forsiktig. Mens hun holdt på, spurte hun meg spørsmål:
"Hvor er det dere skal da?"
"Hvor lenge skal dere være?"
"Skal dere dra bare dere to?"
"Hvilke planer har dere da?"
"Hva skal du bli når du blir voksen da?"

Jeg svarte at jeg skulle bli lege. Ironisk nok redd for sprøyter.

Men hun var fantastisk flink til å stikke! Kjente jo ingen verdens ting. Null stress.

La meg nå oppsummere: 18 stikk.

En annen treg samtale

2010-05-30T22:19:00.002+02:00

Natt til i dag da jeg lå i min søteste søvn var det noen som ramlet inn døra. Jeg famlet etter mobilen og så at klokka var tre. Det ble raskt fulgt av snublelyder og slamring med skapdører og dører. Det var generelt veldig høylydt. Jeg ante meg at bryllupsfesten hadde tatt litt av og at kjæresten min sannsynligvis hadde benyttet seg av ølsalget.

Ettersom jeg da var våken syntes jeg var var på sin plass å få høre hvordan bryllupet hadde vært. Samtalen foregikk slik:

Jeg: "Fortell! Kossn var bryllupet?"
Håkon: "øøøhhh.... *klør seg i hodet*... d va et helt vanlig bryllup"
Jeg: "Et helt vanlig bryllup? Æ veit itj ka det betyr æ."
Håkon: "Ja, vanlig bryllup liksom. Koselig bryllup."
Jeg: "Du har altså vært i et helt vanlig, koselig bryllup?"
Håkon: "Ja."
Jeg: "Va d nånn fine tala da?"
Håkon: "Jada, mang fine tala."
Jeg: "Kæm holdt tale da?"
Håkon: "Næh, de va no dæm vanlie det da. Magnus holdt en bra en."
Jeg: "Hva sa Magnus da?"
Håkon: "næææhhh... æ husk itj æ..."
Jeg: "Men fortell mer da! Kossn va det? Va Lisa fin i brudekjolen?"
Håkon: "Ja, d va en skikkelig fin kjole."
Jeg: "Åh! Kossn så den ut?"
Håkon: "nææhhh... den så da normal ut..."
Jeg: "Men kossn?"
Håkon: "Den så ut som ... en brudekjole."
Jeg: "Men kjære mæ, det skjønne æ jo. MEN KOSSN SÅ DEN UT?"
Håkon: "Den va..... hvit."
Jeg: "Ja, det vet jeg, for det har Lisa sagt. Men kan du beskriv kossn den va?"
Håkon: "hmm... den va fin. Æ husk itj mer æ."

Da sa jeg god natt.

Ingunn maskråke

2010-05-29T22:09:00.005+02:00

Når jeg kommer hjem fra lesesalen er jeg desperat etter litt ikkeskolelig input. Da medfører det et aldri så lite problem å være sammen med en som egentlig ikke er spesielt snakkesalig eller fortellevillig. I går da jeg kom hjem fra lesesalen og Håkon hadde vært i familiemiddag foregikk samtalen omtrent slik:

Jeg: "Hvordan var det i middag?"
Håkon: *sitter på pc-en* "Jooda, det var da koselig det."
Jeg: "Hvem var der da?"
Håkon: "Hmm... Det var vel alle det..."
Jeg: "Alle? Ja, hvem da?"
Håkon: "Alle vel..."
Jeg: "Guro og Magnus, var de der?"
Håkon: "Ja."
Jeg: "Hvordan går det med de da? Alt bra?"
Håkon: "Hm, ja, sikkert."
Jeg: "Ingrid og Svein Erik da?"
Håkon: "Jada, alt fint."
Jeg: "Hva spiste dere da?"
Håkon: "Hm, husker ikke.."
Jeg: "Skjerp deg da."
Håkon: "Tja, det var noe kjøtt..."
Jeg: "Du vet da hvordan kjøtt det var?"
Håkon: "Lam, tror jeg"
Jeg: "Du TROR det var lam?"
Håkon: "Ja... Slutt å mas nå da. Skal vi ikke legge oss i stedet?"

Så det ender opp stort sett med at jeg prater mer om dagen min enn det Håkon gjør, enda jeg har tilbrakt dagen bøyd over bøkene og pugget skjemaer som dette.

Gratulerer til brudeparet

2010-05-29T21:58:00.003+02:00

Det er litt stusselig her hjemme nå. Håkon er nemlig i bryllup til Knut Imar og Lisa. Jeg skulle så veldig gjerne ha vært der selv, men vet at det ble riktig å ikke dra. Det er såpass få dager igjen før eksamen og jeg må utnytte de siste dagene. Dessuten er jeg såpass sliten at jeg ikke utgjør noe særlig selskap uansett. La oss ta et bilde for hva som ville skjedd om jeg var der:
*random fyr hoster*
Ingunn tenker: "Mon tro hva han har på lungene. Gram positive kokker kanskje? Hm, da må han få penicillin... Skal vi se, hvordan var det nå med de andre antibiotikatypene... *går gjennom i hodet* Åh, hjelp, hvordan var det med aminoglykosider, er den baktericid eller bakteristatisk? Åh, jeg husker ikke!!! Ånei! Jeg må lese! Jeg kan ingenting!!!!!"

Jeg får litt vondt i magen når jeg tenker på alt det fine jeg går glipp av, men heldigvis er det bilder og video jeg sikkert får sett etterpå.

Jeg håper de har hatt en aldeles strålende dag:) Jeg skulle så veldig, veldig gjerne ha vært der.

Mens jeg satt på lesesalen fikk jeg melding fra Luke om jeg hadde lyst på pizza. Om jeg hadde!! Det fristet ikke å begynne å lage middag selv, så dette passet perfekt:)

Siste innspurt

2010-05-27T22:17:00.004+02:00

Jeg fikk ikke sove i natt. Jeg lå bare og tenkte på Mullerske rør (det er noe greier i embryologien). Håkon fikk heller ikke sove. Jeg tror ikke akkurat at problemet hans var Mullerske rør, men et eller annet var det, og vi lå begge og glodde i taket i mange timer. Ifølge Håkon sov jeg litt innimellom, men det tror jeg ikke var mye. Den siste gangen jeg så på klokka var den ti på fire. Og jeg tror jeg sovnet omtrent da. Håkon skulle rekke et fly i dag morges så han måtte opp klokka seks, dvs at den stakkars gutten fikk to timer søvn. Selv sov jeg til halv ni, men var fryktelig trøtt da begynte dagen på lesesalen. Jeg visste det bare var en ting å gjøre med den saken.
Jeg liker virkelig ikke kaffe. Men faktisk, jeg tok meg selv i å synes at de første slurkene var helt ok. Den første halvdelen av koppen gikk faktisk veldig greit. Og ja, jeg våknet av kaffen, og det var jo det som var meninga.

Jeg la merke til at jeg fikk litt småvondt i nesa hver gang jeg drakk. Jeg forstod ikke hvorfor. Tenkte kanskje jeg hadde et sår på nesa og gikk for å finne et speil for å undersøke saken. Neida, ingen sår. Men likevel fortsatte det å svi litt i nesa hver gang jeg drakk av koppen. Merkelige greier. En god stund etterpå la jeg merke til følgende: Lokket hadde altså en utstående fjutt akkurat der jeg hadde nesa hver gang jeg drakk. At det går an. Jeg ble jo virkelig akkurat som han i svenskevitsen som ikke forstod hvorfor han fikk vondt i øye da han drakk te og legen ba ham om å ta ut skjeen.

Jeg drikker kaffe. Jeg spiser sjokolade selv om det er ukedag. Jeg kjøper meg altfor mye mat i kantina. Jeg har ikke trent på over en uke.

Det er eksamensperiode og siste innspurt.

Rød banan

2010-05-27T08:46:00.004+02:00

Noen ganger ler jeg av samboeren min. Han er en fiffig skrue. Finner på så mye rart! Ofte får han det over seg at han skal prøve noe nytt. Ja, alt mulig nytt. Dere husker kanskje jeg fortalte i høst da han var på obs og kom hjem med den rareste veksten av en frukt jeg noen gang har sett. Kassadama måtte spørre hva det var for noe. Hoho.

Vel, på lørdag kom han atter en gang hjem med nye varer igjen. Mye av det var fornuftig, blant annet mozarellaost til italiensk pizza han laget til jeg kom hjem fra skolen (kremt, han glemte pizzasaus, men ellers var pizzaen fin:P), men han kom også hjem med denne.

Ja, altså, dette ser jo ut som en råtten banan. Det ser ikke fristende ut whatsoever. Det er en rød banan. Til 60 kroner kiloen. Håkon kjøpte den fordi han syntes den var så kul. Ingen av oss har spist den hittil. Den frister meg ikke i det hele tatt. Jeg bare ler når jeg ser den.

Raring altså.

Supermenneske

2010-05-26T22:12:00.004+02:00

Dette er søstrene mine. Kjersti, Sigrid og Kari.
Dette blogginnlegget skal handle om Kjersti, den eldste av dem.

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne. Kanskje jeg skal begynne med barneskolen. Kjersti er to år yngre enn meg. Eller, egentlig bare ett og et halvt år, men det utgjør to skoleår. Da Kjersti starta på skolen ble hun skuffa. Da hun hadde gått på skolen i en uke kom hun hjem og sa: "No har vi gått på skolen i ei hel uke, og vi har itj lært NÅKKA enda!!!" Hun var kjempeoppgitt. Greia var jo at hun allerede kunne alt og surfet lett gjennom første klasse. En liten periode var det snakk om at hun skulle hoppe over et trinn og begynne rett i 2. klasse, men det ble det ikke noe av.

Så flyttet vi til Trondheim. I Kjersti sin klasse hadde de tradisjon med "10 rette" på fredager. Det var en konkurranse mellom gruppene i klassen (man husker vel alle gulgruppa, grønngruppa osv:P) der man skulle svare på ti spørsmål. Kjersti sin gruppe vant alltid. På grunn av Kjersti. Alle ville ha Kjersti på gruppa si. For hun visste alt. Hele tida. Om det var i nyhetene, fra skolearbeidet den siste uka eller bare generell allmennkunnskap. Kjersti visste svarene.

Så begynte Kjersti på ungdomsskolen og begynte med friidrett. Hun trente masse. Favoritten var kortidanseløping og hun var helt rå på 60 meter. Og vet dere? Hun ble faktisk KRETSMESTER i 60-meter! Og det er ikke bare, bare skal jeg fortelle dere. For Kjersti er nemlig født med to hjertefeil: VSD (hull i veggen mellom hjertekamrene) og coarcatio aortae (innsnevring på hovedpulsåra). Det er ikke dårlig!

På CampXP hadde vi også ofte spørrekonkurranser. Kjersti sin gruppe vant IGJEN. Hun sikra gruppa si mp3-spillere og diverse andre premier. Skal hilse og si at de på gruppa hennes var fornøyde med henne altså! "YES, VI HADDE KJERSTI!!!"

Kjersti har fortsatt med trening. Selv om hun ikke er aktiv i friidrett mer, trener hun hele tida. Jeg ser på meg selv som egentlig ganske god på å trene. Det blir jo vanligvis 3-4 ganger i uka. Men sammenliknet med denne jenta kan jeg bare gå og legge meg. Hun trener hele tida! Jeg husker spesielt en gang i vår da jeg sendte henne melding og spurte om hun ville være med og trene på kvelden. Jada, det ville hun. Da vi var på vei bort sa hun plutselig: "Æ tru itj æ ska ta i så veldi my. Æ trænt i mårrest å æ sjø..."

Kjersti og Luke bor i etasjen under Håkon og meg. Når Håkon er bortreist blir jeg alltid invitert på middag. Mangler vi mel til brødbakinga, løk til pizzaen eller bakepapir er det null stress. Kjersti og Luke har alt. Gode naboer kaller man det!

Og nå kommer jeg til den sykeste egenskapen Kjersti har. Mens flertallet av Norges befolkning ikke starter dagen før tidligst syv, er Kjersti av en helt annen art. Hun er oppe leeenge før hanen galer og ute av døra før vi andre i det hele tatt har tenkt på å stå opp. Hun har vekkerklokka på halv fem! Hun står opp, tar med seg frokost og inntar denne på lesesalen. HUN STARTER FEM-HALV SEKS OM MORGENEN, HOLDER PÅ HELE DAGEN OG TAR IKKE ENGANG PAUSE NÅR HUN SKAL SPISE!!! Alle måltider inntas på lesesalen. Før jul fikk hun 6 i 3FY og 3KJ skriftlig! Og hun tok det som privatist! Uten noe som helst veiledning! Det står så sykt, syyyyyykt respekt av det! Jeg har ikke hørt om NOEN andre som har klart det. Jeg er imponert.

Kjersti skal bli lege. Hun kommer til å bli verdens beste lege. Ikke nok med at hun er dritsmart og har gode allmennkunnskaper, i tillegg har hun mye erfaring som pasient og i tillegg erfaring som tillitsvalgt i Foreninga for Hjertesyke Barn. Dessuten har hun lært så sykt mye de siste to årene, og all livserfaring er GULL VERDT når man skal studere medisin.

Jeg synes dette likner mer og mer på et supermenneske! Er dere ikke enige?

Update

2010-05-26T08:33:00.003+02:00

Hei og hopp!

Neida, er ikke helt tom for energi enda;) Jeg hadde veldig hodepine i forigårs, men alt gikk mye bedre i går. Og jeg forsøker å tenke at uansett hva som skjer så skal jeg til Thailand(!) om litt over en uke! Det blir fantastisk.

Nå har jeg akkurat spist frokost og skal straks sette kursen nedover til sykehuset. I dag er det menstruasjonssyklus og embryologi (fosterutvikling) som står på planen.

Ha en fin dag alle sammen!:)

...

2010-05-24T21:19:00.003+02:00

Jeg er s l i t e n.
Veldig, veldig sliten.

:)

2010-05-22T21:00:00.004+02:00

Tusen takk for veldig hyggelige kommentarer fra dere som har kommentert!:) Setter pris på hver eneste en, kjempetrivelig:)

Jeg ønsker meg veldig gjerne flere! Det er jo opp mot 200 stykker innom hver dag, og nå er det altså 14 som har kommentert, altså er det fortsatt en god del som går stille i dørene. Kom igjen da, folkens! Jeg synes egentlig at dere skylder meg såpass!

I dag har jeg lest og tenkte jeg skulle dele et litt artig bilde jeg kom over i forbindelse med riktig bruk av personlig verneutstyr:

Hvem er du?

2010-05-18T20:37:00.005+02:00

Det er ikke mye nytt som skjer her. Vi leser og vi leser. Og jeg føler at alt går inn ene øret og ut det andre. Håper at trådene samler seg innen eksamen (det er lov å håpe!) Akkurat nå føles det helt uoverkommelig.

Kanskje dere kan gjøre meg en tjeneste? Jeg har lenge lurt på hvem dere lesere er. Dere er nokså stille i dørene, det er bare enkelte som legger igjen kommentarer. Jeg ser jo av statistikken at det er en god del lesere (flere enn jeg trodde) og veldig få av dere legger igjen spor ;)

Det hadde vært veldig hyggelig (og oppmuntrende for en eksamensstressa student) om du kunne lagt igjen en kommentar til dette innlegget, sånn at jeg vet at akkurat du leser bloggen min:)

Hvem er du?
Hvorfor leser du bloggen?

Tusen takk på forhånd!:)

Noen ganger blir man bare veldig lei

2010-05-15T22:00:00.006+02:00

Det er ikke det at jeg har hatt en dårlig lesedag. For det har jeg i grunnen ikke. Jeg har fått gjort unna en god del. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg begynner å få sånn halvveis kontroll på immunologien. Så får vi se hvor lenge det varer.

Greia er at jeg plutselig ble så lei. Det kom veldig akutt og var veldig voldsomt. Jeg har immunologi så langt opp i halsen at jeg har lyst til å brekke meg. Jeg har drømt om cytokiner, jeg har jobbet med inflammasjon (betennelse) i søvne og våknet utslitt. Det begynner å bli nok.

For det første så hadde jeg med meg for lite mat. Og det la nok grunnlaget for alt, tror jeg. Seks brødskiver, en banan, to gulrøtter og en termos med te var maten min i dag. Dere som kjenner meg vet at dette er altfor lite for Ingunnstorspiser. Jeg måtte telle ned timer til jeg kunne ta neste brødskive for at jeg skulle klare å holde ut lengst mulig (vi hadde jo planlagt kollokvie sent på dagen som jeg ville være med på).

Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å bruke penger på en stund (siden jeg oppdaget at jeg hadde brukt altfor mye penger på mat i det siste), men måtte melde pass og kjøpe en banan i kiosken. Og da jeg var på vei tilbake og opp til kollokvien knakk det sånn i ankelen min at det nesten ga ekko i veggene. Jeg er lei av å være positiv og sier det rett ut: BEDRITNE ANKEL!!!

Jeg hadde gledet meg veldig til å komme hjem for å lage pizza med Håkon. Det pleier vi å gjøre på lørdager. Etter noen timer på skolen fikk jeg melding fra han om at han hadde tenkt seg på fest hos Morten i kveld. Nedtur. Jeg ville også til Morten! Men det kunne jeg jo selvfølgelig se langt etter.

Etter å ha mistet anatomiboka mi i gulvet (som ikke bare fikk en brett, men virkelig revna skikkelig) og deretter immunologiboka to ganger (som heldigvis klarte seg fint) konkluderte jeg med at dette ikke var helt min dag.

Det som reddet dagen var nok musikken på bunnpris. Jeg hadde lagt tacoingredienser i kurva mi (det er jo så enkelt å ordne), men da yndlingssangen min begynte på radioen, fikk jeg plutselig så innmari mye mer energi igjen (ja, det er utrolig hva litt musikk kan gjøre!), og bestemte meg for å lage pizza likevel. Og det gjorde jeg.

Nå sitter jeg her. God og mett. Masse pizza jeg kan ha til middag neste uke. Det liker en travel student i eksamensperioden. Jeg har det egentlig fint. Og det er litt godt å være alene en stund.

Ønsker alle sammen en fin lørdagskveld!:)

(Hvis jeg hørtes sytete ut så beklager jeg det. Jeg kan jo ikke bare blogge når alt er perfekt. Eksamensperiode er kjipt til tider og da er det fint å få det ut.)

Korps!

2010-05-13T21:20:00.002+02:00

Det er noe som heter dårlig bloggsamvittighet. Og det har jeg nå.

Jeg er så sliten nå så jeg orker ikke å blogge ordentlig. Kommer kanskje sterkere tilbake i morgen:)

Sitter faktisk og koser meg med korspsmarsjer på youtube nå. Ingen 17. mai uten korps! 17. mai er virkelig ikke det samme lenger! Den ene dagen i året jeg virkelig savner å gå i korps, det er 17. mai!

Jeg hadde generelt 10 veldig flotte år som korpser. Jeg savner det virkelig til tider! Man kan ikke forstå det uten å ha vært med på det selv. Korps er bare så syyyykt bra det!

Hvis jeg får barn en gang skal jeg oppmuntre dem til å begynne i korps.

Sjukt

2010-05-09T21:57:00.006+02:00

Jeg leser immunologi for tida. Og det er så mange detaljer!

La meg ta et eksempel: i dag pugget jeg hvor mange antall gensegmenter det finnes som koder for henholdvsvis V- og J-regionen på lett kjede som det tilfeldig skal "plukkes" en fra hver fra og kobles sammen med det konstante C-gensegmentet for å tilsammen danne genet for lett kjede (og lett kjede finnes det for øvrig to typer av, slik at det blir dobbelt opp å pugge) som altså da skal kode for lett kjede (protein) som skal bindes med sulfidbindinger til en annen protein: tung kjede (hvis gensegmenter går igjennom akkurat samme prosess, bortsett ifra at her har vi i tillegg D-gensegmenter som skal kobles sammen med V, J og C) for å danne reseptoren til b-celler!

For å si det enkelt: b-cellereseptoren består av en tung og en lett kjede. Det finnes mange forskjellige reseptorer.

Hvorfor må det være så sjukt vanskelig? Hva er oddsen for at jeg husker dette i klinikken? NULL!

(Jeg tror jeg poster dette uten å lese gjennom hva jeg selv har skrevet...)

Lesesallørdag

2010-05-08T21:02:00.002+02:00

Først på lesesalen. Nok en gang. Og denne gangen var jeg alene ganske lenge.

Planen for dagen var statistikk. Tre forelesninger. Klokka ni var jeg ferdig med forelesning nummer 2. Klokka kvart på ti var jeg ferdig med nummer tre. I teorien kunne jeg gått hjem da (men det gjorde jeg jo selvfølgelig ikke:P)

Jeg fikk gjort ferdig virusforelesningene og det siste på mikrobiologien og begynte også på immunologien som jeg i teorien ikke skulle begynne på før mandag.

Det er deilig å ha slike dager.

MEN

Det er en ting som er litt rart. I fjor på denne tida hadde jeg allerede hatt flere lettere panikkanfall og ett skikkelig major eksamenspanikksammenbrudd. Det kom 3. mai i fjor, og gikk egentlig ut på at jeg satt på lesesalen mens tårene rant og jeg ikke fikk lest en dritt. Jeg bytta fag igjen og igjen, men ingenting fungerte. Mamma og Kari måtte komme og gi førstehjelp: handletur, is og forbud mot å lese mer den dagen.

I år har jeg enda ikke hatt noen tårevåte panikkanfall enda. Og DET er ulikt meg. Joda, jeg er stressa, men ikke så stressa som jeg var i fjor. Og det er rart. I fjor lå jeg mye bedre an enn jeg gjør i år. Jeg hadde veldig mye bedre kontroll i fjor enn jeg har nå i år. Kanskje greia er at jeg ikke har innsett hvor dårlig an jeg ligger enda?

Dette året ble litt dust. På grunn av diverse ankler og narkoser som gjorde meg uopplagt og kvalm i over en uke, og en fot som kjennes ut som skulle sprenges bare jeg satt på do i et halvminutt, ble det ikke lest noe i hele desember. Og i januar slet jeg veldig med å finne god sittestilling, og ettersom jeg leste på pauserommet mesteparten av tida, sier det seg selv at kvaliteten på lesinga ikke ble spesielt god.

Det er ingenting jeg kan angre på. Det er ingenting jeg gjorde feil. Jeg brakk bare ankelen. Og fordi jeg har bestemt meg for ikke å tenke mer på den der ankelen, så får det bli med det.

Jeg føler jeg har vært flink ellers i året.

Eksamenspanikken er rundt hjørnet. Jeg kjenner det på meg.

Dagen i dag

2010-05-07T21:51:00.007+02:00

I dag sov jeg til halv åtte. Herlighet, så deilig det var! Jeg sto opp, spiste en bitteliten frokost før jeg et kvarter senere var ute av døra og på vei til trening. Jeg syklet, løp og trente styrke. Etterpå dro jeg hjem, tok en dusj og ble møtt av det fantastiske vårværet da jeg etter hvert satte kursen mot lesesalen.

Jeg har hatt en veldig bra lesedag i dag. Frisk, opplagt og god mat i sekken. Jeg har pugget antibiotika til det har tytt 4. generasjon cephalosporiner ut av ørene mine. I tillegg har jeg sett litt på statistikken vi hadde i desember og januar.

Og dessuten var det veldig koselig at det plutselig dukket opp en sjokolade midt oppi all antibiotikaen:)

Fine venner jeg har!!

5 år!

2010-05-06T21:20:00.007+02:00

I dag har Håkon og jeg vært sammen i fem år.

Vi ble sammen en fredag, 06.05.05. Egentlig litt dumt at det ikke ble 05.05.05, men vi tenkte ikke så langt. Det var vel kanskje ikke det vi fokuserte på.

For å enkelt oppsummere de fem siste årene kan jeg helt enkelt si: det er de fem beste.

I kveld har vi feiret med speltrundstykker, masse godt pålegg, te og juice. Ordentlig god kveldsmat. Planen var egentlig å gå ut og spise, men vi bestemte oss for å utsette det til lørdagen.

Dersom noen for fem år siden skulle ha sagt til meg at...
"Ingunn, om fem år bor du og Håkon sammen i en leilighet i Trondheim. Håkon er sivilingeniør, du medisinstudent andre året"...

...ville jeg antakeligvis ha blitt irritert, fnyst og sagt: "Ikke tull'a... Så heldig går det ikke an å være..."

Men jo, det gjorde visst det.

Konfirmasjon x 2

2010-05-03T22:08:00.012+02:00

I går ble Sigrid og Astrid konfirmert. I 1995 ble de døpt i samme døpevann, og i går gikk de som de to eneste konfirmantene fram til presten. De var såååå fine! Jeg var stolt storesøster og søskenbarn!

Jeg sitter i bilen. Spent.

Fineste Kari i bunaden møtte oss da vi kom fram

Og her er lillesøster Sigrid
(Dessverre har jeg ingen bilder av bare Astrid. Hvis du har et, Astrid, må du gjerne sende meg;))

Etter det var ferdig i kirka satte vi kursen mot der middagen og festen skulle være. På menyen sto det sodd og hesteskois. Nam!

Underveis i middagen ble det taler, sanger og til og med et musikalsk innslag.
Mamma og pappa holder tale
Johannes synger "fly av sted" av Åge Aleksandersen. Det var en utrolig nydelig sang fantastisk flott fremført. Johannes er virkelig et funn. Vedder på han drar mange damer ved å holde på sånn;) Gutt + gitar = sjarmis!!!

Kjersti og jeg holdt tale sammen. Vi planla ikke mye. En liten gjennomgang et par minutter før middagen. Det er ikke vanskelig å holde tale til søstera si! Her er noe av det vi sa:
-hvor glade vi ble da mamma og pappa fortalte at vi skulle ha baby i familien
-hvor fantastisk det var da hun ble født
-kommentaren min da vi var rundt og handlet i byen før vi skulle på sykehuset: "Pappa, nå går det for vidt her, vi må fær te sykehuset! Æ har faktisk ei søster æ ikke har sett enda!!"
-hvor stolte vi var av henne, gikk rundt og nusset på henne hele tida
-hvor gøy det var da vi klippet henne (temmelig skjevt slik at det endte med tur til frisøren!)
-hvor stolt vi er av henne nå i dag
-hvor viktig det er at hun tar egne valg og ikke føler hun må gjøre som meg og Kjersti
-at hun alltid kan regne med oss to
-behovet Kjersti og jeg har for å passe på lillesøstera vår og at det er et behov vi alltid kommer til å ha

Etter hvert ble det tid for kaker.

Fiiiineste konfirmantene!

Ingunn er...

2010-05-01T22:55:00.000+02:00

...lei!

Av alt. Her sitter jeg. Klokka er elleve på kvelden. I morgen skal Sigrid konfirmeres, og jeg har enda ikke begynt å bake kaka jeg skal bake. Bunadsskjorta ligger ustrøket og jeg har heller ikke begynt på talen. Akkurat nå oppdaga jeg at vi ikke har det vi trenger til kaka.

Dette blir en lang natt. Så mye for å håpe på å ta igjen søvn. Og dessuten hadde jeg en rompelesedag i dag.

Fine ting

2010-04-30T19:50:00.002+02:00

Fine ting som skjedde i går:
1) Jeg sprang på 13
2) Kjersti slo til og fikk 6 på eksamen

Fine ting som har skjedd/skal skje i dag:
1) Bekkenkollokvie med latterkrampe
2) Pizza med Håkonus
3) Sjokolade

Fine ting som skal skje på søndag:
1) Sigrid og Astrid skal konfirmeres

Det meste går på autopilot nå

2010-04-27T22:33:00.002+02:00

Hei

Det er ikke mye nytt her. Det går i lesesal, trening og soving. Sosialt samvær er det lite av. Håkon ser meg knapt (kred til han for å være så tålmodig).

Jeg gleder meg så sykt til søndag. Konfirmasjon til Sigrid og Astrid. To nydelige jenter i bunad, masse god mat, kaker, familie og LESEFRI!

Nå skal jeg finne senga. I morgen venter det bekkenanatomi. Pugger blant annet hva penisen består av.

Dagens fun fact: vet dere at p-piller i utgangspunktet ble gitt for å øke fruktbarheten til kvinner? Snakk om å drite på draget da!

Gode, gamle gjengen!

2010-04-25T21:36:00.012+02:00

I går kveld var jeg oppe hos Thea, Yvonne og Randi. Therese, Signe, Lise og Stian var også der. Det er virkelig ikke noe som skjer til hverdags. At vi er samlet så mange fra gamlegjengen på en gang. Vi savnet Anette da, men siden hun bor i Tromsø ble det jo litt vanskelig for henne å komme.

Jeg stappet ipoden i ørene og spaserte oppover. Det er bare så altfor sjelden at jeg tar meg tid til akkurat det. Å gå kveldstur med musikk i ørene. Det er så avkoblende og herlig. Jeg gikk der helt i mine egne tanker mens liksomrussen spaserte forbi i motsatt retning på vei ned til Dødens dal.

Uansett, jeg kom fram etter en stund. Vanvittig koselig å se alle sammen igjen der de satt stabla i sofaen! Vi går under navnet "browniesgjengen" og som så veldig mange andre kvelder vi har hatt sammen var stod det brownies, is og kjeks klart på bordet. Ah, lykke! Browniesgjengen og brownies!

Vi lo og vi lo og vi lo. Vi snakket om gamle dager, om nye dager, oppdaterte hverandre og koste oss. Vi lo av kassedamer som setter fast håret i rullebåndet, naboer som tuter og hilser selv om de egentlig ikke kjenner oss, jeg som generelt tar stor plass og håpløse kunder på jobb.

Da vi skulle hjem slo Therese og jeg følge. Vi snakket om alt mellom himmel og jord, akkurat som i gamle dager. Og ingen av oss kan egentlig fatte og begripe hvorfor vi ikke gjør dette oftere! Og fineste Therese sa også at jeg bare måtte sende melding om jeg var stressa før eksamen. DET tror jeg ganske så sikkert at jeg kommer til å gjøre.

Bilder av gjengen: Finingene på hyttetur for seks år siden. Jeg var i Syden, husker jeg.
Et litt nyere ett, tatt for bare et par år siden.

Vi har hatt det sykt mye moro sammen! Og mer skal det bli!

Kollokvielørdag

2010-04-24T19:48:00.006+02:00

I dag har Siri, Maja, Pia, Christine og jeg hatt embryologikollokvie.
Er det ikke flott hvordan vi er blitt til?

Vi laget tidsoversikt:

Er ikke lett å forstå hva vi driver med her:P Vi forsøker å forstå hvordan hjerterøret formes under den embryonale foldinga. Pia er inn i en veldig komplisert og dyp tankegang.

I pausene har vi tatt oss tid til å se artige filmer på pc-en, ledd og kost oss! Det er lørdag og god stemning!:)

Nå er jeg sliteeen! Men skal straks avgårde til Thea, Randi og Yvonne. Ha en fin kveld, alle lesere!:)

Gode forelesningsnotater

2010-04-23T22:10:00.008+02:00

Det er viktig å ta gode notater under forelesninger.

Men noen ganger ler jeg av meg selv. Her er et bilde av en slide under en forelesning om placentas (morkaka) funksjon. Dere ser ikke helt hva som står, men denne omhandler hva som skjer i forbindelse med fødselen. Barnet trekker pusten for første gang, væsken i lungene forsvinner, trykket i lungekretsløpet synker og i tillegg har barnet nå evne til glukoneogenese (kan danne glukose).

Under dette er notatene mine følgende: "Forbindelsen til mor brytes."

Jøss. Det var det jammen meg bra jeg noterte.

Knudsen og Ludvigsen

2010-04-23T21:33:00.006+02:00

Da jeg gikk på barneskolen og skoledagen var over pleide jeg å sette meg ned ved siden av høytalerne våre på stua. Ofte var jeg sulten og hadde med meg en liten brødskive og et glass o'boy jeg satt og koste meg med. Så satte jeg på Knudsen og Ludvigsen. Jeg sang med på sangene og jeg lo da de snakka, ropte, krangla og kjekla mellom sangene.

De bodde i en tunnel! Og de hadde til og med en grevling i taket! Hvor kult var ikke det!?

Da jeg gikk i 3. klasse hadde vi et lite musikkprosjekt. Vi skulle alle, hver og en, ta med oss en sang vi likte godt, og så skulle vi høre på den i plenum i musikktimen. For meg var valget lett. Jeg tok med Knudsen og Ludvigsen. Og jeg valgte "Dum og deilig".

Jeg har mange favoritter. Historien om en melodi er jo ren terapi å høre på.

De hadde det som uttøyningssang på trening for et par år siden, og jeg glemte helt å tøye. Ble bare sittende og høre og tenke på da jeg var lita.

Jeg har ikke hørt så mye på Knudsen og Ludvigsen de siste årene. Da jeg googla litt her om dagen fant jeg igjen mange slagere. Jeg lo og jeg lo og jeg lo. Feskhandler Torske er bare fantastisk!

Denne er det Knudsen som synger, han snakker på ordentlig fintrønderdialekt, spytter og harker underveis i sangen. Det beste er når han synger om politimannen som kommer inn i butikken! Hahahahaha!

Negermarsj. Denne sangen ville nok antakeligvis ikke fått bli gitt ut i dag. Jeg synes den er fantastisk. Knudsen synger fistel, og Ludvigsen er negerbass.

Dum og deilig. Kanskje kommer kongen. Batteri. Grevling i taket. Syk. Forhekset prinsesse. Eg va te Bergen (kjempevittig!). Gamle gule plata. Det er så mange fine!

Jeg har faktisk møtt Gustav Lorentzen. Han var akkurat like koselig og hyggelig i virkeligheten som han virker på platene. Jeg fikk til og med autografen hans. Det var stas.

Det var så artig da Knudsen og Ludvigsen krangla mellom sangene. F.eks sto Ludvigsen på kjøkkenet og tok oppvasken, men Knudsen satt på stua og hørte på musikkplater. Ludvigsen ble kjempesint, gikk inn i stua for å kjefte på Knudsen. Han var så sinna at ordene stokka seg om i munnen hans: "Du sitt bare hær?? Mens æ e på kjøkkenet å lag oppvask!!? Du bare sitt hær og kose dæ, mens æ å vil ta oppvasken, men sitt og hør på plata!?? Næi, å ta oppvasken mene æ!!!!"

(Alle kan vi vel kjenne oss igjen i at ordene stokker seg når man er sint?:P)

Jeg ble virkelig ordentlig lei meg da jeg leste at Gustav Lorentzen var gått bort.

Tusen takk, Gustav Lorentzen, for å ha gitt meg så mange gode stunder ved høyttalerne, så mange latterkramper og så mange gode minner.

Jeg sier som Tonje skrev på facebookstatusen sin på onsdag: "Æ si som Knudsen og Ludvigsen. Æ VIL MY HELLER SPÆLL PÅ FIOLIN!"

Hvil i fred.

Jeg sprang på 12! Jeg sprang på 12! JEG SPRANG PÅ 12!!!!

2010-04-22T21:08:00.004+02:00

Jeg startet med 30 minutter på sykkelen. Så tenkte jeg å ta en liten minijoggings på tredemølla før jeg ga meg. Jeg pleier å jogge i maksimum fem minutter før jeg går over til styrketrening.

Jeg begynte på 8. Jeg har ikke pleid å gå høyere, for det har pleid å gjøre vondt på innsiden av ankelen. Ventet at det skulle gjøre det i dag også. Men smerten kom ikke. Det var bare herlig.

Jeg skrudde opp til 8,5. Så til 9. 9,5. 10. 10,5. 11. 11,5. Og til slutt opp til 12! Og jeg sprang på 12 i flere minutter!!!

Nå er det ikke lenge igjen til jeg er der jeg pleide å løpe på da jeg sprang fire ganger fire. Snart, snart, snart!

Og grunnen til at jeg måtte gi meg var at jeg fikk krampe i venstre legg, hahah! Den er tydeligvis ikke vant til å jogge.

Jeg svever nå! Så INNMARI fornøyd!!!

Neste uke blir det step!

Blogging fra datasalen på skolen

2010-04-22T11:15:00.001+02:00

Jeg har akkurat vært på forelesning. Vi har om farmakologi denne uka. Det er utrolig interessant! Og ikke nok med det: vi har en knakende god foreleser! Han må være den beste foreleseren jeg noen gang har hatt, tror jeg! (Og jeg begynner å ha hatt en god del nå).

Uansett; han starta dagen med å sette opp en disposisjon, og fortalte at den siste timen ikke var eksamensrelevant. Vi ville ikke få spørsmål fra den.

Jeg droppet derfor den siste timen. Jeg droppet en forelesning.

Det føles litt rart.

(Det skal sies at foreleseren i går sa at det er viktig å lære seg hvilke forelesninger man bør gå på, haha!).

Nå skal jeg se litt på hjertets embryologi. Ha en fin dag, alle lesere!:)

Tre måneder uten gips

2010-04-21T21:23:00.008+02:00

I dag er det tre måneder siden jeg tok av gipsen. Ortopeden og fysioterapeuten sa begge at de regnet med at det ville ta tre måneder. Hva som ville ta tre måneder? Jeg vet egentlig ikke. Opptreningsfasen, tror jeg. Men ortopeden sa også at jeg må la det gå ett år før jeg kan vurdere hvordan dette egentlig har gått. Det ville vel kanskje ta tre måneder før jeg kunne leve en hverdag uten å måtte ta hensyn til ankelen hele tida?

For meg er det lenge siden jeg slutta å tenke på ankelen i det daglige. Noen ganger har den minnet meg på at den er litt misfornøyd, og ting har gått opp og ned. En lang periode synes jeg det hele stagnerte, men etter innkjøp av balansebrett synes jeg det har gått et skritt i riktig retning, og det bare i løpet av to små uker.

Om noen med frisk ankel skulle bytte ankel med meg i dag, ville de antakelig tenkt: "for en bedriten ankel!". Og det kunne jeg ikke klandret dem for. Den er jo ikke bra. MEN DEN ER BEDRE! OG DEN SKAL BLI ENDA BEDRE!

Når det gjelder hvordan ankelen ser ut så synes jeg det er blitt gjort en veldig god jobb. Spesielt på innsiden. På utsiden av ankelen er snittet mye lengre, fordi bruddet var høyere opp på leggen, og da blir jo arret også større. Jeg regne med at det vil bli mindre og mindre synlig med årene. Dessuten har jeg jo en søster med x antall arr etter hjerteoperasjoner og jeg har alltid syntes de er kule. Jeg har egentlig aldri tenkt over at hun har arr. Arr er tøft!

Jeg går, jeg trener, jeg løfter, jeg småjogger... Jeg holder meg i form, og det at jeg kan trene, gjør at jeg ikke tenker mye over ankelen lenger. Jeg kunne sikkert gått rundt og bekymret meg for at den skal bli dårlig når jeg blir 40, men det er ingenting jeg kan styre. Dessuten kan det jo skje alle. Det er jo ikke bare jeg som kan skade ankelen min i framtida.

Fysioterapeuten sa i alle fall at jeg skulle ha veldig god samvittighet over hva jeg har gjort for ankelen min de siste tre månedene. Det er veldig godt å høre. Fint å høre at jeg har gjort det som må gjøres.

Og hvis det er en ting jeg har lært av dette så er det at jeg aldri, aldri, aldri noengang skal ta motet fra pasientene mine! Dagene etter operasjonen var jeg overbevist om at jeg aldri kom til å bli bra i ankelen igjen. At jeg ville halte rundt resten av livet. At nå var alt kjørt for meg. DET VAR JO FOR SØREN IKKE DET! Jeg er klar over at de ikke ville gi meg falske forhåpninger, men jeg trengte tro på at dette kom til å gå bra! Jeg gikk jo ut av sykehuset overbevist om at uansett hva jeg gjorde så ville ankelen min aldri bli bra. Hvordan skal man da bli motivert for å trene seg opp?

Fysioterapeuten og jeg ble enige om at vi ikke skal høre mer på hva ortopeden sa. Ortopeden vet ingenting om opptrening. Jeg velger å stole på fysioterapeuten! Det er hun som kan dette!

Jeg var en jogger. Nå blir jeg nok sikkert en sykler. Men det er da ikke noe galt i det?

Nytt fokus

2010-04-20T21:31:00.004+02:00

I dag spiste jeg middag med Kjerstine. Jeg har så mye å lære av henne! Hun har studert en god del flere år enn meg, og har mye erfaring i forhold til måter å lese på.

Hun fikk meg til å innse at jeg må skifte fokus. Skifte måte å tenke på når jeg leser. Og det prøvde jeg i dag. Og det fungerte så bra! Jeg leste kjempeintensivt, og gikk hjem tidligere enn jeg pleier. Jeg dro på trening (ingenting er som å trene kjempehardt etter en litt dum dag, få kjørt seg helt), laget litt mat og nå skal jeg kose meg sammen med favorittpersonen min.

Jeg er ikke kresen!;)

2010-04-18T21:52:00.008+02:00

Jeg har skjønt at jeg med denne bloggen har fått folk til å tro at jeg er en superdupermegaultrakjempesunn person som trener hver dag og lever på klorofyll:P Vel, det er nok ikke helt sannheten.

Det er veldig sant at jeg liker å være sunn. Christine har nok rett i det når hun sier at "Ingunn, du er naturlig sunn du". Ja, jeg elsker å trene, og det gjør at trening ikke er noe ork for meg, men noe jeg faktisk gleder meg til å gjøre. Og jeg er en av de heldige som synes fisk er det aller beste å få til middag. Jeg synes makrell i tomat på brødskiva er aldeles nydelig, og jeg gleder meg hele året til jula da røyket laks er en av påleggssortene ved hvert brødmåltid. Jeg elsker å lage mat, og det gjør at jeg lager mesteparten av maten fra bunnen.

Men se for eksempel hva jeg gjorde i dag.

Jeg brukte en ferdigpakke! Det var jo så enkelt! Vips så var lasagnen ferdig. Alt jeg trengte var en karbonadedeig/kjøttdeig, den pakken og litt vann fra springen. Og gjett hva jeg spiste til middag? Pizza!;)

Jeg er ikke kresen på mat! Ikke i det hele tatt! Jeg er oppdratt til å spise det som er på bordet (og jeg har fått servert spekesild en gang da mamma var ute og reiste og pappa var kokk:P Ikke at det var noe ille, pappa, for all del, det var gøy å prøve;)). Jeg tror jeg med hånda på hjertet kan si at jeg liker all slags mat. Virkelig alt! Jeg kommer ikke på noe jeg ikke liker. Jeg fikk sansen for kengurubiff og krokodillepølse da jeg var i Australia, selv om jeg aldri trodde jeg ville spise det (Morten sa det var obligatorisk å smake når man var down under;))

Det er faktisk mange som har kommentert det. At jeg er altetende altså. Jeg roper ofte hurra når jeg får høre hva det er til middag! Jeg liker fisk, kjøtt, pasta, suppe, grønnsaker... ja, alt!

Jeg elsker sjokolade, men jeg synes ikke det er noe godt når man spiser det hver dag. Derfor holder jeg meg til fredag og lørdag. Men sjokoman er jeg likevel!

Alt er sunt med måte! Det er det jeg lever etter;)

Notatene mine

2010-04-18T21:19:00.008+02:00

Jeg tror det finnes like mange måter å sortere notater på som det finnes studenter. Jeg har i alle fall hørt om veldig mange måter å gjøre det på. Selv har jeg funnet min måte, og synes den fungerer kanongodt. Jeg har full oversikt, og det må jeg ha. Jeg elsker orden.

Her er permen min i CNS (sentralnervesystemet). På de ulike linjene har jeg skrevet navnet på forelesninger vi har hatt og sammen med dem ligger notater jeg selv har skrevet etter å ha lest om temaet i Brodal. Forelesningene er sortert kronologisk, men jeg har samlet all anatomien på de fem øverste linjene, mens fysiologien kommer etterpå. Klinikkforelesningene ligger sammen med det aktuelle temaet (for eksempel ligger klinikk om dårlig hørsel hos barn sammen med ørefysiologien).

Notatene i margen er kodene mine for om jeg har repetert det, hvor godt jeg har repetert det, og eventuelt om jeg trenger å se mer på det.

Og permen heter:
Jeg har også følgende andre permer for dette året:
-embryologi/obstetrikk
-mikrobiologi/immunologi
-endokrinologi/nyrefysiologi
-arbeidsmedisin og toksikologi
-ymse (her finner jeg cellebiologi, vekst og utvikling, psykologi. Denne er ikke så full i år).

Hvordan sorterer du notatene dine?

2010-04-14T22:38:00.001+02:00

Og i dag fikk vi bekreftet at vi skal ha semester 2B først!:D

Deling av kull 08

2010-04-13T22:30:00.003+02:00

Fra tredje klasse blir medisinkullene delt i to. Halvparten skal ta semester 2A først, andre halvparten 2B. Vi kunne ikke ønske hvilket semester vi ville ta først, men vi kunne ønske oss hvem vi ville gå sammen med.

Vi sendte inn en slags minisøknad og skrev at vi ville gå sammen. "Vi" var egentlig en god del: meg, Siri, Maja, Pia, Christine, Runa, Monica, Yang og Jeanette.

I dag kom kulldelinga og vi alle hadde kommet i samme kullhalvdel!:D Hurra! Og i tillegg hadde også en god del andre jeg er mye sammen med på studiet kommet sammen med oss. Både Heidi, Hilde, Ingrid og Tone. Nina, Live, Nina og Kjerstine kom dessverre i den andre halvdelen, men man kan jo ikke regne med å komme med alle heller.

Forresten så har jeg akkurat spist pannekaker med hjemmelaget blåbærsyltetøy. Blåbærsyltetøyet har jeg fått av mamma. Det var max godt.

I morgen begynner PBL klokka ni. Jeg lurer på om jeg skal:
1. Stå opp tidlig, være på treningssenteret halv åtte, trene til halv ni og løpe ned til skolen til ni
2. Komme på lesesalen til halv åtte, lese en og en halv time før PBL
3. Sove lenge, spise god frokost og komme til PBL klokka ni

Jeg tror jeg går for nummer 3. Jeg trenger det nå, kjenner jeg.

Denne venter. På med varmeteppet. Jeg er så utrolig klar for å sove litt nå.

Å ta stor plass

2010-04-11T21:51:00.004+02:00

Har dere hørt uttrykket "å ta stor plass"?

Jeg har tenkt og fundert...

...og konklusjonen er at jeg tror jeg er en person som "tar stor plass".

Og jeg vet egentlig ikke om det går for å være en god eller en dårlig egenskap.

Fantastisk vårvær i Trondheim!

2010-04-11T17:03:00.003+02:00

Fantastisk vær da jeg gikk til skolen i dag morges.

Og finværet har vedvart utover dagen. Herlig, herlig! Jeg gleder meg sånn til sommeren at det kribler i magen!

Utrolig hvor litt finvær hjelper på det faktum at du står opp tidlig i helgen for å dra på skolen for å gjøre dette:

Nå står tomatsuppa og eggene og koker på komfyren. Rundstykker i ovnen. Kjenner jeg er skikkelig sulten. Det skal bli godt med middag.

I kveld skal jeg ha fri. Det blir godt. Og så kommer søtis hjem. Han har vært på utdrikningslag siden i går:P

Dagen min i dag

2010-04-10T23:48:00.004+02:00

Førstemann på lesesalen...

Det første jeg gjorde var å miste hullmaskina mi i gulvet...

Ti sekunder etter skjedde dette...

Men jeg er så fornøyd med å være tidlig ute at det går fint.

Jeg har ikke vært på lesesalen til nå altså. Jeg er ikke tullete heller;) Har vært hjemme og spist middag. Det var koselig. Var spiralloff med røykalaks og brieost til forrett (stekt i ovnen) og hjemmelaget kyllingsuppe til hovedrett. Namnam! Heldig jeg er som kan komme hjem på middag når jeg vil.

Nå skal jeg finne senga.

En mild følelse av panikk

2010-04-09T21:01:00.005+02:00

Er det jeg har nå.

Da jeg begynte lesinga etter påske var jeg temmelig rolig. Ikke stressa i det hele tatt. Hadde en oppfatning om at det kom til å ordne seg. Om at pensum kommer til å sitte til eksamen. "Det gikk i fjor, det skal gå i år også!"

Nå, etter å ha lest ganske så instendig denne uka, satt opp leseplan (og innsett at det er sykt knapt med tid!) og forsøkt å prioritere, innser jeg at jeg har en vanvittig jobb å gjøre!!!

Jeg sitter rett og slett med følelsen av at dette ikke kommer til å gå. Jeg HATER den følelsen. Folk rundt meg ler av meg. Sier at "det er da ikke noe vits i å begynne å stresse nå. Det er to måneder til eksamen!" Nei, takk for den, hvis det hadde vært så lett så hadde jo bare latt være å være stressa. Det er ikke så enkelt, nemlig. Og "du har da ingenting å være redd for. Du har jo lest siden august!" Tja, jeg vet ikke jeg. Jeg har jo glemt så vanvittig mye! Dessuten leste jeg ikke en dritt i desember pga ett stykk, nei, tre stykk beinbrudd.

Jeg har en følelse av at jeg ikke kan noenting. Akkurat nå er det mest fristende å bare kaste ifra seg penna og stikke ut av lesesalen for godt. Få Håkon til å sette barn på meg, bli hjemmeværende husmor og ta meg av "hus og heim" for resten av livet. Så kan sivilingeniøren forsørge familien.

Det jeg vil med dette blogginnlegget er tips. Tips til hvordan jeg kan legge opp lesinga, hvordan jeg kan lese, hvordan jeg kan klare å få oversikt før eksamen 3. juni.

Fine Therese i 3. klasse har allerede kommet med flere tips, blant annet at jeg ikke må slite meg ut på embryo, da dette sannsynligvis bare er bortkastet tid.

Er det noen andre medisinstudenter i høyere kull som har noe å komme med? Vær så snill, legg igjen en kommentar!

Jeg får forsøke å stole på meg selv. Det har ALLTID ordnet seg for meg tidligere, selv om jeg mange ganger har revet meg i håret og hatt samme følelse som jeg har nå. Det har alltid gått bra. Men hva om det ikke gjør det denne gangen?!!

Ingunn ler!

2010-04-06T23:23:00.002+02:00

Hvis jeg ikke hørte feil, ble følgende sagt på paradise hotel i dag:

"Jeg virker litt dum, bare sitter der lissm. Alle tror sikkert jeg er dum. Men jeg har gått på medisin lissm! Jeg er DRITSMART lissm!!!"

HAHAHAHA!

Det er noe med været...

2010-04-06T21:08:00.007+02:00

...som gjør at det knyter seg litt i magen!

Neida, det er ikke noe galt med været i seg selv. Vårsola er herlig. Det er bare det at den minner meg om at eksamen nærmer seg.

Første tirsdag etter påske er vel egentlig den man kan kalle en offisiell start på eksamensperioden for oss medisinstudenter. I dag var intet unntak. Problemet var bare at jegvisste at jeg ville få en utrolig oppstykka og dårlig start på lesinga ettersom jeg hadde både optikertime og fysioterapeuttime i dag. Derfor tjuvstarta jeg litt med noen timer på lesesalen allerede i går:)

De timene jeg fikk lest i dag ble, etter å ha skummet over litt hjerneanatomi, ble brukt til

De er noen fiffige små områder av nerveceller oppi hjernen som vi trenger for å kunne planlegge, koordinere, starte og stoppe bevegelser. (De med Parkinsons sykdom og sanktveisdans (huntingtons chorea) har forstyrrelser i basalgangliene).
Jeg må si jeg foretrekker dem fra siden
Heldigvis har man gode forelesningsnotater

Kommentaren alle studenter liker så godt: "Figuren er forenklet."

Jaja, nå sitter i alle fall basalgangliene. La oss håpe de sitter til juni...

Ferieplaner!:)

2010-04-05T18:56:00.007+02:00

For en måneds tid siden publiserte jeg et innlegg om at Håkon og jeg ikke klarte å bestemme oss for hvor vi skulle dra på ferie. Tusen takk for alle råd og tips jeg fikk, både her på bloggen og via facebook!:) Nå er avgjørelsen tatt;)

(Håkon på flyplassen i fjor).

En av de som kom med tips var Ingrid. Ingrid og jeg jobbet sammen sommeren for to år siden og har hatt litt kontakt etterpå. Hun hadde merket seg at vi ikke vurderte Thailand som et alternativ (selv om Thailand er et drømmereisemål) fordi regntida pågår da vi kunne reise. Hun kunne fortelle at hun selv hadde vært i Vietnam som jo er nabolandet til Thailand midt i regntida uten at det hadde vært noe problem. Etter å ha googlet litt fant jeg ut at hun hadde rett. Regntida gir seg vanligvis til kjenne ved at det regner en liten halvtime-time om kvelden og resulterer i at lufta blir bedre å puste i. Ellers om dagen vil det være steiksol og over 30 grader. Etter å ha snakket med Elise som jeg gikk sammen med på ungdomsskolen ble vi tipset å dra til østkysten av Thailand, dvs motsatt side av Phuket. Der regner det minst. Etter å ha søkt enda litt mer fant jeg ut at øya Koh Samui er veldig godt alternativ.

Nå er datoene satt, flybillettene bestilt og planleggingen begynt! Hurra! Vi gleder oss sånn! Elefanter, snorkling, sol, sommer og ferie! Det blir så bra! (Det blir kanskje (nesten) like bra som Australia?)

Denne gangen blir det bare Håkon og jeg på tur. Ettersom avgjørelsen om turen var veldig impulsiv var det ingen som kunne på så kort varsel. Da jeg spurte i kantina på skolen og fikk svaret: "Bli med hvor? På fylla?" skjønte jeg at spørsmålet kanskje kom litt vel brått :P

Men det blir veldig koselig å bare være oss også:) Skikkelig kjærestetur.

Hvis det er noen som har vært i Thailand som har noe å fortelle, skrik ut! Vi har tenkt å reise litt rundt og vil gjerne ha tips om hvor det er fint å dra.

Jammen flaks at Ingrid leste bloggen min ;)

Påskeferien!

2010-04-05T18:32:00.009+02:00

Jeg er så glad i påska!:)

Hvert år reiser Håkon og jeg opp til hytta for å feire påske. Der går vi på ski, spiser god mat, spiller brettspill, ser krim, leser krim, slapper av og koser oss sammen med resten av familien. I år har Kjersti og Luke vært i England i påska så vi var litt færre en vanlig.

Klar for tur! (Håkons solbriller)

Jeg hadde gledet meg veldig til å gå på ski, og etter prat med både fysioterapeut og lege (som forresten ikke var lege, men medisinstudent:P) var vi enige om at jeg skulle prøve meg. Ikke ta helt av i nedoverbakkene, og være litt forsiktig, men på ski skulle jeg.

Langfredag var været nydelig og i ellevetida var vi ute alle mann. På hytta er det veldig(!) lite flatt terreng. Det er en fjellhytte og skiløypa starter med en 400 meter knallbratt bakke. Å gå fiskebein og å gå på skrå oppover den bakken gjorde at ankelen min skrek etter knapt femti meter. Det var ingenting annet å gjøre enn å ta av seg skiene og dra dem etter meg. Åh, jeg var så sinna!

Dagen etter var været enda finere og lokalfolket rundt hytta skulle møtes et stykke opp i skogen der det skulle lages bål, grilles pølse og spises appelsin. Som regel pleier Håkon og jeg å gå en skitur før vi slår oss ned sammen med de andre. I år var målet å i det hele tatt komme seg opp til basen (ca 3 km dit). Ettersom ski ikke var et alternativ og det å gå på føttene var veldig vanskelig fordi jeg gikk gjennom hele tida, falt valget på truger. Jeg gikk 5 km på truger! For hver person som gikk forbi måtte jeg forklare meg. Jaja, jeg kom meg ut, og jeg fikk rørt på meg. Det er da noe.

På kvelden påskeaften laget vi italiainspirert pizza. Da Kjersti, jeg og mamma var i Milano for en ukes tid siden var vi på en pizzarestaurant der de ikke kunne mye engelsk. Etter et forsøk på å forklare den italienske menyen sa vi at "Lag tre gode pizzaer til oss!". De kom med en skinkepizza, en mozarellapizza og en vegetarpizza. Det var rågodt! Lørdagskvelden laget vi derfor de tre typene. Og vi stekte pizzaen på det varmeste som gikk an på ovnen, 300 grader. I Italia stekte de pizzaen på 350-400.

På kvelden spilte vi scrabble.

Sigrid og Kari hadde pause i godteriloven. De starta med en gang etter frokost på påskeaften og holdt på til midnatt. Jeg er imponert(!) over mengden søtsaker de konsumerte! En pose smash, to store påskeegg, kvikk lunsj på tur og masse brus. Tipper de koste seg ;)

I går kveld kom vi hjem og i morgen begynner skolen og jobb igjen. Hverdagen. Eksamensperioden. Jaja. Jo fortere vi kommer i gang, jo fortere blir vi ferdig. Forhåpentligvis.

Huttemegtu!

2010-04-04T23:57:00.001+02:00

Etter å ha tilbrakt de fire siste dagene på hytta sammen med mamma, pappa, Sigrid og Kari har vi nå ankommet Trondheim igjen. For å spare strøm satte vi temperaturen i stua på 14 grader før vi dro. Skal hilse og si det var kaldt da vi kom inn døra for litt siden!

Flaks for oss har vi varmeteppe og det satte vi på med en gang. Regner med det er godt og varmt under dyna snart.

Håper alle har hatt en fin ferie! Beklager dårlig blogging. Skal ta seg opp!:)

Milano

2010-03-30T17:23:00.011+02:00

Mamma, Kjersti og jeg har vært i Milano. Turen har vært planlagt lenge, men på grunn av eksamen og diverse annet kom turen veldig brått på.

Onsdag forrige uke satte vi oss på flyet. Først til København, deretter til Milano. Vi kom hjem søndag kveld og hadde altså fire dager i Italia. Fire kjempeflotte dager! For Kjersti og min sin del var det første gang vi besøkte landet, og jeg skal absolutt tilbake.

Kjersti på flyplassen:

Første dag i Milano. Været er herlig. 20 grader og sol. Kjersti og jeg er ute på verandaen for å sjekke temperaturen.

Italienerne viste seg å være veldig hyggelige folk, men du verden så dårlige de var i engelsk. Vi hadde rett og slett null peil på hvor vi skulle gå (det hører med til historien at mamma først hadde spurt i resepsjonen der de faktisk VAR veldig flinke i engelsk, men fordi mamma alltid bare nikker og smiler når noen forklarer veien til henne var vi like langt:P *mobb mobb*). En italiener pekte i en retning og vi bestemte oss derfor for å forsøke å gå i den retningen. Etter hvert kom vi oss på en trikk. Etter en fem minutters tid var det endeholdeplass og vi måtte av. Da fikk vi beskjed om å ta trikk nummer 12 eller 14, fant en nummer 14, uten å vite at den gikk motsatt vei. Plutselig endte vi opp på samme plass som vi hadde vært i utgangspunktet. Haha! Da ga vi opp og bestilte taxi og det fortsatte vi å gjøre resten av ferien.

Mamma (med brillene på nesen) og Kjersti leser kart og klør seg i hodet.

Vi besøkte katedralen Il Duomo.

Vi gikk rundt i byen og så litt og plutselig møtte vi på et brudepar. De var så fine!

En liten pust i bakken.

Maten vi spiste.

Mye sightseeing.

En utrolig fin tur! Vi koste oss masse. Shoppet, var på sightseeing, vandret rundt i byen (ankelen min har virkelig fått gåtrening!), var på restaurant flere ganger om dagen, spiste pizza, pasta og italiensk is.

Må fortelle en litt morsom historie på slutten. Vi hadde en venn på hotellet. Det var en av resepsjonistene. Han var kjempesøt, omtrent 30 år. Veldig, veldig hyggelig og faktisk god i engelsk. Han ga oss råd og tips og var rett og slett en utrolig hyggelig mann. Ettersom han var 30 og vi kom gående tre damer på 21, 22 og 50 år så skulle man kanskje tro at han ville zoome inn på de to yngre?:P Det gjorde altså ikke denne! Hver gang han så mamma lyste han opp, og henvendte seg bare til henne. Hoho!:D

Takk for en fin tur!:) Jeg skal tilbake til Italia.

2010-03-29T22:41:00.000+02:00

Jeg har veldig mye å blogge om nå. Både Milano, ferieplaner og ankelen. Det kommer, det kommer.

Men nå er det kosetid med Håkonsøt:)

Pitabrød

2010-03-22T22:59:00.004+01:00

For en gangs skyld fikk jeg pitabrødene til å heve ordentlig. De fikk et skikkelig hulrom inni. Men ironisk nok hadde jeg laget pitabrød på autopilot. Jeg skulle egentlig lage rundstykker, og hadde null bruk for at de heva som de gjorde.

Jaja, gode var de i alle fall.

Opprydning

2010-03-22T22:43:00.007+01:00

I dag gikk det opp for meg at det bare er to dager igjen til jeg reiser til Milano. Turen ble bestilt allerede tidlig i høst, derfor har jeg helt fram til nå tenkt at det er så veldig lenge til. I dag begynte jeg altså endelig å tenke på det, og fant ut at det var på tide å finne ut hva man skal ha med seg. Problemet oppstod imidlertid da jeg ikke fant fram i mitt eget klesskap.

Jeg skal spare dere for bilder av hvordan klærne lå i klesskapet, men slik så de ut etter å ha blitt slengt på gulvet (ganske direkte fra skapet).

Deler av den store haugen.

Ny forsyning.

Godt igang.
Flere ganger fikk jeg overraskelser. "Næh! Det er jo sant, den kjøpte jeg jo, den har jeg ikke brukt enda."

Nå har jeg fått rydda bort en god del som skal gis til frelsesarmeen.

Jeg er altså så vanvittig dårlig til å ha orden i klærne mine. Bare spør mamma!

Ler så jeg griner!

2010-03-21T22:15:00.003+01:00

Statusen min på facebook for en times tid siden:
"Venter hjem kjæresten og kjenner det kribler litt i magen."

Erik kommenterer: "Har han kommet hjem fra bunnpris?"

Håkon og jeg ler oss ihjel! Nei, vi er sannelig ikke mye fra hverandre vanligvis, men denne gangen hadde han faktisk vært i Bergen i to hele dager ;)

Naturlig forklaring

2010-03-21T10:42:00.002+01:00

Det at Håkon ikke svarte da jeg ringte og sendte melding hadde en ganske naturlig forklaring;)

Det var lørdagskveld. Jeg sier ikke mer ;)

Jeg er en bekymra person

2010-03-21T02:07:00.003+01:00

Jeg la meg for nesten to timer siden. Sendte nattamelding til Håkon (som er i Bergen), men fikk ikke noe svar. Hadde ikke hørt noe fra han siden han sa at de skulle på fjellet i dag tidlig. Thomas hadde nevnt noe om at det var meldt flom.

Jeg ble liggende og tenke slik jeg alltid gjør, og plutselig begynte jeg å se for meg at de hadde stått på en klippe, så hadde det kommet masse vann og skyldt dem ned.

Jeg fikk mer og mer panikk der jeg lå og begynte å ringe Håkon, gang på gang. Fikk fortsatt ikke svar. Så sendte jeg melding til Kristian, ingen svar. Så til Vidar, ingen svar. Til slutt fant jeg ut at jeg liksågodt kunne stå opp. Jeg satte meg ned ved pc-en, sjekket alle nyhetssider (spesielt bergens tidene) og hver overskrift der det sto noe om ulykke klikket jeg inn for å lese. Jeg utelukket hver jeg leste, pga alder eller sted eller noe annet.

Nå har jeg sittet den siste halvtimen og bitt negler. Gått over flere blogger, lest, forsøkt å tenke på noe annet, men stadig har det kommet opp forferdelige bilder i hodet mitt.

Nå fikk jeg endelig svar fra Kristian: "Hei Ingunn. Vi har det kjempebra. Håkon har det kjempebra. Fantastisk tur over fjellet i dag. Vi koser oss."

Det er ikke fritt for at man føler seg litt dum. Men er det egentlig så rart at jeg ble redd? Jeg har ikke hørt noe fra han på mange, mange timer og det siste han sier er at han skal på tur over fjellet i dårlig vær? Det er vel ganske naturlig at jeg blir bekymra da?

Nå er jeg en ganske bekymra person da.

Nå sitter jeg faktisk her og er både letta og sint. Jeg er letta over meldinga jeg fikk fra Kristian, men jeg er sint for at Håkon ikke klarer å svare på mobilen sin når jeg ringer og sender melding. Vennene til Håkon elsker å erte meg for at jeg er så bekymra (jeg har skrevet om det tidligere, i Australiabrevet). Nå har de visst fått enda en grunn, gitt.

Natta blir antakeligvis litt fucka. Jeg la meg jo tidlig, men ble bare liggende og tenke og fundere. Jeg har fortsatt ikke roet meg ned og kommer ikke til å få sove før i hvert fall en halvtime. OG JEG SKULLE OPP TIDLIG I MORGEN!

Blir dere lett bekymra? Forstår dere at jeg ble bekymra? Eller var det helt overdrevent?

Men nå tar jeg i alle fall natta. Klokka er snart halv tre og jeg kan ikke huske sist jeg var oppe så sent. Måtte bare blogge om dette før jeg la meg igjen.

Lørdag på lesesalen

2010-03-20T19:29:00.009+01:00

Til uka skal jeg, mamma og Kjersti reise til Milano. Det vil si at to lesedager går bort, og jeg bestemte meg derfor for å gjøre en god innsats nå i helga.

Som tenkt, så gjort.
På plass på lesesalen, klar for innsats.

Som skrevet tidligere så har jeg en liten jobb å gjøre hva sentralnervesystemet angår. Dagen i dag ble derfor, etter å ha avsluttet kapitlet om nyrenes behandling av syrer og baser, brukt til å pugge hjerneanatomi:

Og jeg må trekke tilbake at jeg spiser 2-3 pakker med drops i uka. I dag spiste jeg denne på en knapp time:

13 liter vann før kamp

2010-03-19T20:27:00.000+01:00

Se! Jeg hadde faktisk sett riktig. 13 liter vann før kamp! Det er ganske utrolig.

Nå tok jeg meg faktisk bryet og lese artikkelen og da. Og der sto det at han drakk fem liter vann fredag, fem liter lørdag og tre liter søndag før kamp. Det blir 13 liter.

Det gjør jo saken litt annerledes.

Ikke helt i topphumør i dag

2010-03-19T20:19:00.005+01:00

Ankelen min krangler. Den er dum. Jeg får ikke trent, og da kommer det dårlige humøret med en gang. Nå kom det akkurat på en sang på tv-en som jeg alltid pleide å trene til før. På treningstimene. Fikk en klump i magen. Jeg savner den gamle, friske foten min sånn! Skulle gjort mye for å få den tilbake.

Jeg rota meg helt borti noe dust på lesesalen i dag og da jeg skulle gå derfra hadde jeg en million spørsmål. Plutselig skjønte jeg ingenting. Ikke den beste følelsen når man skal ta helg.

Det er lenge siden jeg har hatt en utblåsning pga ankelen. Jeg har lagt den litt til side, og ettersom jeg kunne trene så gikk det faktisk veldig bra en periode. Fram til forrige uke. Jeg ble litt for ivrig og trente fem ganger på en uke. Det ble for mye for den stakkars ankelen min. Nå er den hoven og øm. Håper sånn at den bedrer seg fort.

Nå har jeg handlet inn det som kan gjøre kvelden bedre:

Og så skal jeg forsøke å gjøre ankelen fornøyd igjen. En varm dusj og foten høyt oppi været resten av kvelden.

Jeg ble bare plutselig så innmari lei av alt ankelstyret.

CNS

2010-03-17T21:10:00.006+01:00

Jeg tenkte å sveipe over anatomidisseksjonsmanualen i dag. Få en grei oversikt over hva jeg trenger å lese mer på.

Jeg bladde side opp og side ned fylt av latinske ord og merkelige strukturer som visstnok skal finnes i hjernen. Den ene mer innegjemt enn den andre. Jeg bladde i to ulike anatomiatlas og hadde en tekstbok oppslått foran meg. Etter en timinutters tid tok jeg meg selv i å sitte og le. Ikke hyperventilere, svette, bla febrilsk eller ringe mamma. Le!

HJELP OG TRØST FOR EN JOBB JEG HAR Å GJØRE!

Snart er kjøret igang

2010-03-17T21:05:00.004+01:00

I dag kjøpte jeg denne:

Den smakte eksamensperiode.

I motsetning til mange andre er jeg ikke fan av å spise godteri mens jeg leser til eksamen. Det av flere grunner:
1) Jeg blir mer opptatt av godteriet enn av å lese
2) Jeg spiser ikke godteri i ukedagene
3) Jeg kan ikke glede meg til å komme hjem og spise god kveldsmat, fordi jeg allerede er mett

Men det er jo fint å ha noe å tygge på, og da tyr jeg til disse samt til "ekstra" tyggegummi. Det går i hvert fall 2-3 pakker i uka.

Nå er vi langt ut i mars. Jeg tror jeg skal hamstre litt neste gang jeg er på butikken.

Flinkis!

2010-03-16T20:32:00.005+01:00

Dette blogginnlegget skal handle om min fine venninne Pia!:)
(Pia til venstre, Christine til høyre. Fine jenter!)

I tillegg til å være medisinstudent, er Pia aktivt engasjert i sykt mange ting. Hun har så mange verv at jeg ikke har oversikt lenger. Av det jeg kommer på nå vet jeg at hun er med i pustepilotene, nocebo, crew på TG, røde kors hjelpekors i tillegg til å gjøre en knakende god jobb som kulltillitsvalgt. Hvordan hun rekker alt dette, vet ikke jeg, men det gjør hun! Pia er helt rå på å lese og lære seg det hun trenger å lære seg, og hun har enormt god kontroll, mye mer kontroll enn hun er klar over selv.

I tillegg til å være flink til så mye er Pia en fantastisk god venn. Hun tar veldig godt vare på alle rundt seg. Vi er veldig glade i Pia.

Noen ganger glemmer Pia hvor flink hun er. Da må vi minne henne på det:)

Sen, men god middag

2010-03-15T22:38:00.003+01:00

Stekte potetbåter, laks, agurksalat, babygulrøtter og rømme. Nam!:)

Ina på besøk

2010-03-15T22:34:00.004+01:00

I helga var Ina på besøk i byen. Det var kjempekoselig! Vi koste oss på vors på fredag og i går kveld var hun og Elise her og spiste boller og sjokolade.

Koselig å se dem igjen!:)

Jeg kjenner Ina og Elise fra at vi var på samme faddergruppe høsten 2007.

Jaja, jeg kan i alle fall le av meg selv:P

2010-03-09T22:53:00.006+01:00

Da jeg kom hjem fra skolen i dag fant jeg Håkon ligge og daffe på sofaen. Fra TV-en kom det fæle krigs- og skytelyder, på bordet sto det en skitten tallerken fra middagen han hadde inntatt, på kjøkkenbenken fløt det av oppvask og badet var ikke vasket enda han lovte å gjøre det på søndag.

Han hadde altså vært og kjøpt seg en actionfilm og dermed benket seg ned foran tv-en med en gang han hadde kommet hjem fra jobb.

Jeg sa ingenting først. Styrte på med mitt og begynte å skifte til jeg skulle på trening. Håkon hadde knapt sagt et ord, knapt sett opp siden jeg kom hjem. Filmen var antakelig spennende.

Så ble jeg litt oppgitt. Spesielt da jeg oppdaga at han hadde slengt klærne sine på gulvet på soverommet. Frøken Ingunn (les: blir tullete av at det er rotete) fikk nok.
"Håkon, vet du hva!? Dette synes jeg er ganske så upassende *bla bla bla bla* Og avslutta med: Det er greit at du ser film nå, men i framtida er det ikke lov for deg å se film i ukedagene med mindre du og jeg har en avtale om det på forhånd! Er det oppfatta?"

Og akkurat i det jeg hadde sagt det gikk det opp for meg at jeg hørtes AKKURAT ut som mamma og pappa gjorde da de laga regler og greier for meg da jeg var lita. Forskjellen er bare at jeg snakket sånn overfor KJÆRESTEN!:P

Jeg har blogget om det tidligere og nå blogger jeg jammen meg om det igjen: jeg er visst veldig mye mer lik foreldrene mine enn jeg var klar over.

(Det skal sies at da jeg kom hjem fra trening var badet vasket og oppvasken tatt;))

Sovevaner

2010-03-08T22:32:00.005+01:00

I dag fant jeg ut at det ligger link til bloggen min på sider jeg ikke ante at fantes. Litt satt ut blir jeg, men jeg liker det:) Fortsetter bare i samme spor jeg:)

Dagens tema: sovevaner!

Noe av det beste med å ha kjæreste er at man sover sammen. Jeg har lest, og er veldig uenig i overskrifter som "søvnkvaliteten blir dårligere av å sove sammen" og "sov helst alene!". Jeg kan ikke snakke for alle, men dette gjelder så neimen ikke meg!

Ingenting er som å krype tett inntil kjæresten om kvelden, sovne på armen hans og ligge slik resten av natta. Våkne og kunne strekke ut hånda mi etter hans. Ha noen til å roe meg ned når jeg har hatt skikkelig, skikkelig mareritt (hihi, det går begge veier. Håkon har mareritt til tider han og:P)

Jeg er blitt veldig vant til å ha en sovepartner, og de nettene jeg sover alene (når Håkon er i Oslo med jobben eller bortreist i annen forbindelse) sjekker jeg ALLTID klesskapene for monstre og tar en liten titt under senga før jeg legger meg. Jeg hater å være hjemme alene om natta.

Håkon og jeg har nok ganske utradisjonelle sovevaner. Alle andre snakker om "min og din plass i senga". Håkon og jeg har ingenting sånt. Det varierer fra natt til natt. Ofte våkner jeg i motsatt side av der jeg la meg. Jeg tror jeg rører veldig mye på meg mens jeg sover.

Liker du best å sove alene eller sammen med noen?
Har dere faste plasser i senga?

:)

2010-03-07T10:58:00.004+01:00

I går var Håkon og jeg på middag til Knut Imar, søskenbarnet til Håkon. Kjæresten hans (forloveden, rettere sagt;)) var bortreist og han ville gjerne ha besøk. Og vi ville jo gjerne komme.

Han hadde laget utrolig god lasagne og desserten var sjokolademousse med daimkuler. Nam! Etterpå spilte vi labyrinten (jeg vant!). Vi spiste så mye at vi (spesielt Håkon:p) halvveis trilla ut døra da vi skulle hjem. Knut Imar kjørte oss hjem så vi slapp å ta bussen. Snill!

I dag stod jeg opp tidlig og overraska Håkon med frokost. Han sov så innmari tungt, og hørte ingenting da jeg lista meg fra badet og gjennom soverommet til stua. Han ble veldig glad da.

I dag er det avslappings, kanskje litt trening av ankel før vi skal avgårde på middag klokka fire, og drar sammen på spinning klokka halv sju. Så er det hjem til Himmelblå!

Ha en fin søndag alle sammen!:) Og når det gjelder ferieplanene våre skal jeg oppdatere dere når vi finner ut av hva vi skal gjøre;) har fått veldig mange tips etter blogginnlegget i går (leserne mine går nokså stille i dørene her inne:P), så har fått en god del nye alternativ også.

(Heldige meg har fri i morgen også. Da har jeg tenkt meg på shopping! Jeg har ikke vært på shopping siden november så jeg synes jeg kan bruke penger med god samvittighet, hihi).

Litt i villrede

2010-03-06T10:19:00.008+01:00

Som de fleste har fått med seg var Håkon og jeg i Australia i tre og en halv uke i fjor. Det var ubeskrivelig, og det at jeg valgte å bli med (som jeg i utgangspunktet ikke gjorde) er et av de smarteste valgene jeg har tatt.

Håkon og jeg har reist mye sammen. Vi har vært i Tyrkia, Kroatia, Bulgaria, Frankrike, England og Australia. Men Australia er det eneste som har vært langtur.

For å si det enkelt: vi ble virkelig bitt av basillen hva reising angår, og allerede i fjor høst begynte vi å tenke på å dra på langtur i år også. Vi var innom tanken å bli med Guro og Magnus til USA, men Håkon sa til slutt at USA ikke var et land han ville prioritere. Thailand er en stor drøm, men fordi det er regntid der når vi har sommerferie her i Norge er det også litt vanskelig (jeg har ikke lyst til å dra midt i året). Sør-Amerika hadde vært rått, det samme hadde en ny tur til Australia vært. Karibien vil vi spare til senere;)

Vi har vel egentlig funnet ut at vi må reise nå når vi kan, og da Ingrid denne uka fortalte at hun sannsynligvis skal til Singapore til høsten, begynte vi med en gang å tenke på om det var et alternativ å komme og besøke henne en gang før jul. Singapore er langt vekk. Det hadde vært kjempestas å dra dit, problemet er bare at Ingrid drar i starten av august og kommer hjem i starten av desember, altså om vi drar blir det midt i skoleåret, og det har jeg ikke lyst til. Kursuka er jo et alternativ, men siden Singapore er så innmari langt vekk er en uke litt for lite, og selv om jeg sa jeg kunne strekke meg til en og en halv, nærmere to, var ikke Håkon fornøyd.

Nå vet vi egentlig ikke helt hva vi skal gjøre. Ved frokosten i dag tidlig snakket vi om å ta en tur til Hellas i starten av juni (Hellas er nydelig, jeg har vært der tre ganger) og en Norgesferie (eventuelt Lofoten der jeg var i 2004 og som virkelig, virkelig gjorde et godt inntrykk) i august om jeg ikke skulle stryke på eksamen.

For det er mye der problemet ligger. Jeg er redd for å stryke på eksamen, og da trenger jeg slutten av sommeren på å lese. Det er kjempedumt at jeg går ut ifra at jeg skal stryke, men sånn er nå en gang jeg.

Men greia i fjor var jo at jeg var så innmari glad for at jeg endelig belønnet meg selv for alltid å være frøken fornuftig! Vi ville være borte i fire uker, og billettene ble bestilt i januar! Likevel ble jeg med. Jeg trenger rett og slett et spark i rumpa i år også.

Det er jo mulig å ta langtur neste år, og få med litt flere. Hvis det er noen som er interessert i å bli med, så HENG PÅ!:) Si ifra, vi vil GJERNE ha dere med. Man bør helst begynne å planlegge ganske tidlig, og begynne å lete etter billige billetter. Vi var megaheldig med flybillettene til Australia. Jeg snakket med ei som er fra Australia og jobber her i Norge og hun sa at hun aldri hadde vært borti en så lav pris som vi hadde fått (8000 tur/retur fra London).

Nå kjenner jeg at jeg får litt vondt i magen hver gang jeg tenker på sommeren. Jeg har så lyst til å reise. Jeg får dårlig samvittighet overfor meg selv om jeg ikke gjør drar på langtur (type Singapore, USA, Thailand, Sør-Amerika). Samtidig så hadde det faktisk vært godt med en Norgesferie og en Hellasferie også. Og så er det alt det praktiske som er litt vrient.

Er det noen som har vært et sted som bare MÅ oppleves? Plis, fortell!:)

Og jeg som trodde jeg var flink i fransk...?:P

2010-03-06T00:26:00.003+01:00

Tok sistebussen hjem og nå sitter jeg og spiser nattmat. Festen var høylydt med mange trivelige mennesker, gode muffins, en hel skål med kindereggsjokolade og høy etanolfaktor. Det var artig:)

Haha, jeg møtte noen franskmenn på bussholdeplassen, og med et glass vin eller to innabords så har jeg en tendens til å tro at franskkunnskapene mine er av ytterste klasse og da de inviterte til samtale svarte jeg med å imponere med mine franske gloser. De var tydeligvis en gjeng med utvekslingsstudenter fra Frankrike, og blant dem fantes også en nordmann som snakket godt fransk. Han tilbød seg å være oversetter. "Neida", sa jeg. "Jeg kan da fransk!"

For å gjøre en lang historie kort: Da jeg hadde snakket (i gåseøyne) fransk (i gåseøyne) en stund sa oversetteren plutselig: "Dette gidder jeg faktisk ikke høre på!"

Der fikk jeg den!;)

På farten...

2010-03-05T18:34:00.004+01:00

En kjapp tur innom bloggen før jeg stikker avgårde. I dag er det nemlig klart for eksamensfest hos Runa og Monica! Jeg gleder meg masse!:) Jeg skal møte Christine på bussen om to strakser, så jeg bør egentlig begynne å få på meg noe klær.

Håper alle får en fin kveld!:) Det skal vi! Vi fortjener det virkelig, virkelig!

Ny sveis

2010-03-05T13:34:00.007+01:00

I dag var jeg hos fysioterapeuten (den siste ordinære timen, btw!) og da jeg hadde gått av bussen på veien hjemover, gikk jeg forbi en frisørsalong. Jeg gikk på impuls inn døra og spurte om de hadde mulighet til å klippe meg med en gang? Åjaada, sa de, ikke noe problem. Og klippings ble det.

Og gjett da: med en gang jeg hadde satt meg sa frisøren:
"For et utrolig nydelig hår du har! Du har ikke klippet deg siden juni, sa du? Nææhh... Det tror jeg ikke jeg har vært borti før, at håret kan være så lite slitt på så lang tid... Du kan ikke tenke deg å være modell for meg når jeg skal ta svenneprøven om noen uker? Du får en gratis klipp, kanskje farging?" Jeg bare: "Øh, kødder du, eller?" Jeg har liksom aldri syntes at håret mitt har vært noe helt spesielt... Helt ok, litt glattere/silkeaktig enn normalen, men ikke stort mer enn det.

Uansett, hun fikk nummeret mitt og hvis hun trenger meg skal hun ringe meg. Det er jo litt kult da. Om ikke annet fordi hun ville ha akkurat meg til å være modell om hun skulle bruke sunshine hårfarge eller et eller annet.

Forresten, slik ble håret mitt:

Og det er det nærmeste dere noen gang vil komme dagens outfit i min blogg!;)

Status pr 05.03.2010

2010-03-05T10:18:00.004+01:00

Ingunn har det bra. Ingunn har det bedre enn hun har hatt det på flere måneder.

Rettere sagt tre måneder.

Lykke tror jeg vi kaller det!:) Det bobler inni meg. Livet er herlig!

Dagen etter

2010-03-04T14:09:00.002+01:00

Åh, så deilig det er!

Jeg sto opp halv ni, og hadde en lang og god frokost. Ettersom jeg trente temmelig hardt i går kveld tenkte jeg å gi meg selv treningsfri i dag. Etter frokost har jeg vasket leiligheten, tatt en dusj, tatt en telefon til morfaren min for å høre hvordan det står til med ham, ordnet leiekontrakt med SiT og nå sitter jeg og koser meg med home and away-episoder. Straks skal jeg til skolen en liten tur for å møte Siri, og etterpå bort på middag.

Det er så deilig å ha en uke fri!:D

Takk for hjelpa krykkiser, men fra nå av vil jeg klare meg selv!

2010-03-03T22:34:00.006+01:00

Dagen i dag er en god dag. Ikke bare har jeg bestått muntlig eksamen, jeg har også bestemt meg for å ta farvel med disse to:

Da jeg hadde fått sensur i dag var jeg utrolig glad og ivrig og vandret, halvveis sprang bort til kvinnebarn-senteret der jeg skulle møte de andre. Nesten framme fikk jeg melding fra Christine: "Hvordan gikk det? Glemte du krykkene?" Oi, ja, det hadde jeg visst gjort! Da gikk det opp for meg hvor lite bruk jeg har for dem.

Jeg har ikke brukt krykker inne den siste måneden. Jeg har bare brukt dem når jeg har gått til og fra skolen. Har vært greit å ha dem når man går på glatta og når man i tillegg har sekk på ryggen.

Men nå er det nok. Nå sier jeg ha det bra og takk og farvel. Jeg kommer IKKE til å savne dere!!! Håper jeg aldri får bruk for dere igjen.

I dag hadde jeg eksamen

2010-03-03T16:31:00.003+01:00

Muntlig eksamen. I kommunikasjon. Vi fikk først et kvarter til å snakke med pasienten, ta opp sykehistorie, finne ut hvordan dette påvirket pasienten i det daglige, kartlegge bekymringer, spørre om avføring, vannlating, mestruasjon etc. Etterpå fikk vi fem minutter til å gjøre en undersøkelse (en av følgende: rygg, skulder, hofte, hjerte, lunge, perifer sirkulasjon, reflekser, motorisk, sensorisk, lymfe, blodtrykk og abdomen).

Jeg var dritnervøs. Noe så inn i granskauen nervøs. I går ettermiddag skulle jeg ha konsultasjon med pasienthistorien Maja hadde i går, og det gikk bra. Etterpå hadde jeg konsultasjon med pasienthistorien Pia hadde i går, og da begynte jeg å blande sammen de ulike historiene og ble plutselig veldig fortvila. Etter veldig god oppmuntring fra de søte vennene mine, tok jeg fri resten av kvelden og roet ned. Det gikk bra. I går kveld var jeg forbausende rolig. I dag morges derimot, var jeg alt annet enn rolig. Kvart på elleve skulle jeg i ilden.

Etter hvert som jeg nærmet meg Øya helsehus var det som om bena mine ikke ville bære meg lenger. Jeg klarte nesten ikke løfte armene for å flytte krykkene. Jeg fikk skrevet under på noe oppmøtegreier og gikk inn på ferdighetslaben og ventet med de andre som skulle opp samtidig som meg. Vi psyket opp hverandre før vi skulle inn.

Kvart på elleve ble jeg hentet og gikk inn på eksamensrommet. Det var eksaminator, sensor og en pasient, og jeg hilste på alle etter tur. Kameraet (eksamen filmes) ble skrudd på og jeg satte igang. Jeg snakket med pasienten i femten minutter. Forsøkte å få en god balanse mellom å snakke om problemet pasienten kom for og sosialtemplaten. Etterpå fikk jeg beskjed om å måle blodtrykket til pasienten. Det gikk også veldig bra. Etter det var det en kort eksaminering om hvordan jeg ville kategorisere enkelte utsagn jeg hadde kommet med under konsultasjonen, og prinsipper bak blodtrykksmåling. Det gikk også veldig bra.

Jeg bestod! Og jeg er utrolig, utrolig fornøyd! Sensorene ga meg masse positiv tilbakemelding og det er fint å kunne ta med seg videre.

Nå er en av årets eksamener bestått. Da blir man sååååå glad:

Travle dager, men middag må man ha!

2010-02-28T00:03:00.006+01:00

(Mye matblogging for tida, men hey, mat er gøy;))

Etter en lang dag på skolen (muntlig eksamen er veldig nær nå), en times tid på treningssenteret (der jeg blant annet JOGGA!) var det tid for å lage dagens middag. Håkon og jeg hadde lyst til å prøve noe nytt i dag. Valget falt på calzone. Det ble en suksess.

Siden vi hadde deig og pizzafyll til overs laget vi en pizza også.

Og siden vi hadde enda mer deig til overs laga vi et brød.

Nå har vi middag og brød til i morgen. Herlig!

Dagens middagstips

2010-02-26T20:56:00.003+01:00

Når Håkon og jeg har lyst på noe godt til middag, men ikke orker å styre lenge med å ordne, er løsningen biffsandwich:

Jeg har blogget om det tidligere, men dette er det man trenger:
ciabatta
biff som du skjærer i strimler og steker med løk og champinjong (fersk)
ris
salat: issalat, avocado og cherrytomat
eventuelt cashewnøtter

Så er det bare å krydre med diverse krydder og ha på rømme om man liker det. Det går på under 20 minutter.

Sikkerhetskontroll -ikke alltid like gøy?:P

2010-02-24T23:16:00.002+01:00

Håkon måtte av med skoene i sikkerhetskontrollen i dag. Ikke noe problem, sier du? Det sa jeg også, helt til Håkon viste meg sokkene sine.

Det hadde visst vært en pinlig affære;)